Karoline Emilie Larsen. Foto: Privat
Karoline Emilie Larsens klage
Ved kommunevalget i Kristiania i 1916 ble 520 menn og 1176 kvinner forhindret fra å stemme fordi de hadde mottatt fattighjelp. En av disse var enken Karoline Emilie Larsen.
Enke med seks barn
Karoline Emilie Larsen bodde i en leilighet i Tøyengata på Oslos østkant. Hun hadde seks barn, og arbeidet til daglig som vaskekone. Hennes mann var død. Som lavtlønnet kvinne og enslig forsørger var hun blant de som trengte hjelp fra fattigkassa. Kort tid før valgdagen 4. desember 1916 fikk hun beskjed fra Kristiania folkeregister om at hennes stemmerett var suspendert som følge av hjelpen hun hadde mottatt.
Siden forrige valg var Grunnloven § 52 d blitt endret slik at fattighjelp ikke skulle medføre tap av stemmerett hvis støtten ble gitt pga. sykdom, alderdom, uførhet eller arbeidsledighet. Dette var trolig en medvirkende årsak til at Kristiania Arbeiderparti klaget inn saken til Karoline Emilie Larsen og fem andre arbeiderkvinner som ikke hadde fått stemme ved kommunevalget.
Klagesaken
Kristiania Arbeiderpartis klage ble først sendt til det kommunale valgstyret. Om Karoline Emilie Larsen ble det bemerket at hun hadde fått delvis understøttelse på grunn av sykdom og arbeidsledighet. Dette ble tilbakevist av Kristiania Fattigstyre, som skrev: «Understøttelsen er ytet på grunn av barnet og liten fortjeneste. Den 19de juni i år var hun her og fikk hjelp, hun sa at hun da hadde ligget syk i 14 dager – hun har både før og senere fått understøttelse og har ikke oppgitt som grunn verken arbeidsledighet eller sykdom. Suspensjonen er således ikke feilaktig.» En avskrift av valgstyrets protokoll viser at klagen til Karoline Emilie ble opprettholdt med 12 mot 11 stemmer.
En forseglet konvolutt
Konvolutten som inneholder Karoline Emilie Larsens stemmeseddel fra kommunevalget i 1916 er påført merknaden «Er opført i mandtallet som susp; men paastaar at vil stemme, da dette skal være ordnet». Foto: Stortinget
Kristiania valgstyre fattet sin beslutning 25. oktober 1916. Det kom ingen nye opplysninger i saken etter denne datoen. Kristiania Arbeiderparti fastholdt likevel klagen, og denne skulle dermed behandles av Stortingets fullmaktskomité sammen med andre klager og anker vedkommende kommunevalget i 1916.
Fullmaktskomiteen sa seg enig med valgstyrets beslutning om å fastholde suspensjonen for Karoline Emilie Larsen og de 5 andre arbeiderkvinnene. Man kunne ikke se at kvinnene skulle omfattes av de seneste endringene i Grunnloven § 52 d. Dermed ble Kristiania valgstyres kjennelse av 25. oktober 1916 stadfestet av stortingskomiteen, og Karoline Emilie Larsens stemmeseddel ble liggende i Stortingets arkiver i en forseglet konvolutt.
I forbindelse med markeringen av stemmerettsjubileet i 2019 fikk vi vite hva som skjulte seg i Karoline Emilie Larsens forseglede stemmekonvolutt. Den inneholdt en valgliste fra Arbeiderpartiet. Foto: Stortinget
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen og stortingsarkivar Egil Borlaug åpnet stemmeseddelen til Karoline Emilie Larsen, nøyaktig 103 år etter at den ble levert inn i på valgdagen i 1916.
Vil du lese mer?
Indst. S. XXX. (1917). Indstilling fra fuldmagtskomiteen angaaende endel til Stortinget fremkomne klager og anker vedkommende kommunevalgene i 1916. Oslo: Stortinget.
Norges Offisielle Statistikk.VI.110: Kommunevalgene 1916, utgitt av Det Statistiske Centralbyraa, Kristiania, i kommisjon hos H.Aschehoug & Co., 1917
«Deres stemmeret vil bli suspendert» Seks fattige kvinners kamp for allmenn stemmerett." Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen i: Arbeiderhistorie 01/2019 (Volum 23)
Stemmerettens grenser. Fattigdom og demokratisk utestengelse 1814-1919, Marthe Hommerstad og Bjørn Arne Steine (red.), Oslo 2019