I filmen under kan du se alle aktiviteter som skjer i forbindelse med den høytidelige åpningen, alt fra de praktiske forberedelsene til hvordan den høytidelige åpningen gjennomføres. Filmen er laget av Stortinget.

Stortingsåret kalles «sesjon» og den gjelder fra oktober til september. I det første møtet i den nye sesjonen, første hverdag i oktober, trer Stortinget sammen og konstituerer seg. I det neste møtet gjennomføres den høytidelige åpningen.

Den høytidelige åpningen av Stortinget er en sjelden anledning der stortingsrepresentantene, hele regjeringen og kongehuset er samlet i en offisiell seremoni.

Denne dagen er alle de tre statsmaktene samlet på ett og samme sted. Høyesterettsjustitiarius og en delegasjon fra Høyesterett, en rekke sivile og militære embetsmenn, det kongelige hoff og andre inviterte gjester er også til stede.

Historie

Kongen, eller den som fungerer som regent, åpner Stortinget hver høst etter de faste fremgangsmåtene som har vært nedfelt i Grunnloven § 74 siden 1814: 
«Så snart Stortinget har konstituert seg, åpner kongen eller den han beskikker, dets forhandlinger med en tale der han underretter det om rikets tilstand og de forhold som han især ønsker å lede Stortingets oppmerksomhet mot. Ingen deliberasjon må finne sted i kongens nærvær.»

Det betyr i korte trekk at kongen (eller den fungerende regenten) kommer til Stortinget for å fortelle om tingenes tilstand i Norge, samt hvilke områder regjeringen ønsker å vie ekstra oppmerksomhet til det kommende stortingsåret. Det skal ikke foregå debatt i Stortinget så lenge regenten er til stede i Stortinget.

Før ble Stortinget også høytidelig oppløst av kongen hver vår, men denne ordningen falt bort da Grunnloven § 80 ble endret 29. mai 1990. Etter det har Stortinget vært formelt samlet hele sommeren, selv om det sjelden avholdes stortingsmøter i juli og august.

Kongen eskorteres til Stortinget

Prosedyrene rundt åpningen av Stortinget har sine røtter tilbake til Eidsvoll i 1814. Der ble kongen eskortert av betrodde embetsmenn. Dette er videreført i dag ved at regjeringen inviterer en rekke sivile og militære embetsmenn til å eskortere kongen til Stortinget, den såkalte embetsmannsprosesjonen. Nå som den gang tar kongens adjutanter (militær rådgiver, sekretær eller assistent) oppstilling ved kongen når han setter seg på podiet inne i stortingssalen.

Årlige storting

Stortingssalen ble tatt i bruk da stortingsbygningen stod ferdig i 1866. Det første storting som ble høytidelig åpnet i den nye stortingssalen var det 19., som trådte sammen i 1868. Det var dette storting som vedtok at det skulle holdes årlige storting. Frem til da samlet Stortinget seg hvert tredje år. Med unntak av okkupasjonsårene under andre verdenskrig, har det fra 1871 vært satt nytt storting hvert eneste år. 

Siden den gang har antallet stortingsrepresentanter økt fra 111 til 169, og selve salen er blitt utvidet ved å flytte veggen bak presidentpodiet fire meter. Selve seremonien har også gjennomgått noen forandringer, selv om den i det store og hele er den samme år etter år.

Kongen ankommer Stortinget

Dronningen og kronprinsen deltar også ved åpningen. Det er tradisjon for at kongen, dronningen og kronprinsen kjører i åpen bil fra Slottet til Stortinget.

Det legges en rød løper hele veien fra resepsjonsområdet frem til stortingssalen. I trappen opp mot stortingssalen står rekrutter fra Sjøforsvaret oppstilt på hver sin side av den røde løperen

Når kongen med følge ankommer Stortinget, blir han ønsket velkommen av syv stortingsrepresentanter. Disse utgjør en såkalt deputasjon. Medlemmene av denne deputasjonen utpekes av Stortinget, i et møte som foregår dagen før den høytidelige åpningen (se konstituerende møte). Deputasjonen består av representanter fra samme valgdistrikt, og det er de syv representantene som er valgt inn med flest stemmer fra sitt valgdistrikt ved sist stortingsvalg som utgjør deputasjonen. Deputasjonen endres fra år til år, og etter valgdistriktenes alfabetiske rekkefølge. Dersom valgdistriktet består av færre enn syv representanter, velges det representanter fra neste valgdistrikt – etter alfabetet.

Deputasjonen tar imot kongen og hans følge i resepsjonsområdet ved hovedinngangen til Stortinget (Løvebakken) og ledsager dem så lenge de er i bygningen.

Den såkalte embetsmannsprosesjonen består av høytstående sivile og militære embetsmenn. Disse står oppstilt ved siden av hverandre på hver sin side av den røde løperen i vandrehallen når kongen og regjeringen forlater stortingssalen.

Stortingssalen ommøbleres

Til den høytidelige åpningen blir stortingssalen ommøblert. Presidentpodiet og Stortingets talerstol fjernes for å gjøre plass til tronstolen – en gullforgylt stol kun forbeholdt regenten. Nede i salen, i halvsirkelen fremfor plassene til representantene, plasseres det et bord for stortingspresidenten og sekretæren. Sekretæren er en stortingsrepresentant som er valgt av Stortinget i møtet som foregår dagen før den høytidelige åpningen (se konstituerende møte). Sekretærens oppgave under åpningen er å påse at protokollen følges.

Tronstolen med en dronningstol og en prinsestol har vært hentet frem til den høytidelige åpningen lenger tilbake enn det vi har sikre kilder om. Les mer om historien til tronstolen.

Trontalen

Under åpningen holder kongen en tale, trontalen, slik det står i Grunnloven. Denne talen er i våre dager skrevet av regjeringen og ikke av kongen selv. Kongen får talen overlevert av statsministeren under seremonien. I trontalen leser kongen opp planene for regjeringens politikk for det kommende året.

Da Norge var i union med Sverige (1814–1905) ble trontalen oftest holdt av en stattholder (en embetsmann som på vegne av en hersker styrte en provins eller et landområde) eller et medlem av regjeringen, utpekt av kongen. Først fra 1845 ble den lest på norsk. Bare 23 ganger ble Stortinget åpnet av unionskongen selv, og to ganger holdt kong Carl Johan trontalen – på sitt morsmål fransk. Etter unionsoppløsningen i 1905 har Stortinget alltid blitt åpnet av enten kongen eller kronprinsregenten.

Les mer om stortingsåpninger i unionstiden.

Beretningen om rikets tilstand

Etter at kongen har lest trontalen leses «beretningen om rikets tilstand» («melding frå Kongen til Stortinget om Noregs rikes tilstand og styring i tida etter siste melding»). Denne handler i korte trekk om hvordan tingenes tilstand er i Norge og hvilke områder regjeringen vil ha særlig fokus på det kommende året. Det er regjeringen som bestemmer hvilken statsråd som leser den. Det er tradisjon for at et av de yngre regjeringsmedlemmene får denne oppgaven. Til forskjell fra trontalen leses alltid beretningen om rikets tilstand på nynorsk. Den tradisjonen ble innført i 1932, og har siden vært beholdt som en anerkjennelse av våre to sidestilte målformer. 

Ettersom Grunnloven bestemmer at ingen debatt eller drøftelser kan finne sted i kongens nærvær, kan ikke møtet i Stortinget fortsette før etter kongen har forlatt bygningen. Det er Stortingets direktør som følger kongen ut og deretter meddeler til Stortinget av kongen har forlatt bygningen. Først da kan Stortinget vedta at trontalen og beretningen om rikets tilstand skal tas opp til behandling, og møtet kan heves.

Trontaledebatt og regjeringserklæring

En trontale blir de fleste år behandlet i et stortingsmøte dagen etter – denne debatten kalles trontaledebatten. I valgår, når en regjering har varslet at den går av på grunn av valgnederlag, blir gjerne denne debatten utsatt til det foreligger en regjeringserklæring fra den nye regjeringen. Da kan trontalen og regjeringserklæringen debatteres i Stortinget under ett.

Hvorfor var det det 166. storting som ble  åpnet 11. oktober 2021? Les om nummerering av storting.