I noen spesialtilfeller har stortingsrepresentanter fått permisjon. Jens Stoltenberg søkte og fikk permisjon da han ble NATOs generalsekretær. Foto: Terje Heiestad/Stortinget.
Plikt til å møte på Stortinget
Den som er valgt til stortingsrepresentant har fått mandat fra sine velgere. Bare velgerne kan «si opp» denne kontrakten. Det slår Grunnloven fast.
Stortingsrepresentantene kan hverken trekke seg eller bli avskjediget. Bare velgerne som ga dem tillit, kan fornye eller ta fra dem den samme tilliten. Dette er hjemlet i Grunnloven.
Adgangen til å være stortingsrepresentant er formulert som en plikt til «å motta valget» som § 63 formulerer det. Betingelsen er at du har stemmerett (§ 61).
Medlemmer av regjeringen, statssekretærer, ansatte ved statsrådets kontorer (departementene), medlemmer av Høyesterett og ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet, er ikke valgbare som representanter (§ 62). De som velges til representanter for to eller flere valgdistrikter skal gi melding om hvilket valg de vil motta (§ 63).
Fire år
Dette er rammene for «å motta valget». Og når du først har gjort det, skal det svært mye til for at du kan tre ut av vervet før valgperioden er omme – altså «fire sammenhengende år» (§71). Den valgte representanten er tildelt det som kalles en ombudsplikt, som også gir rett til å utøve vervet i hele perioden.
Selv om alle representanter i dag først er nominert gjennom de politiske partiene, anser Grunnloven denne retten som personlig. Du kan hverken si fra deg eller bli fratatt denne retten, selv ikke om du melder deg ut av partiet du er valgt inn for. I mange land er det åpning for å trekke seg midt i valgperioden. Denne muligheten finnes ikke i Norges grunnlov.
De samme unntak som gjør deg ikke valgbar, gjelder også om situasjonen oppstår i valgperioden. Blir du medlem av regjeringen, statssekretær eller får en stilling i diplomatiet, er du ikke representant for den tiden dette varer.
Permisjon
Etter Stortingets forretningsorden §5 kan representantene søke permisjon. De nærmere regler for om og når permisjon kan innvilges er utviklet gjennom lang praksis. I noen svært få tilfeller er det også innvilget lang permisjon. Dette gjelder blant annet Jens Stoltenberg, da han søkte og fikk innvilget permisjon for å bli generalsekretær i NATO i 2014. Begrunnelsen har i slike tilfeller vært at det er i så stor interesse for landet å bekle sentrale, internasjonale posisjoner.