Å være stortingsrepresentant er ingen vanlig jobb; mange ulike oppgaver og hensyn skal ivaretas. Det er umulig å gi en uttømmende oversikt over stortingsrepresentantenes hverdag, men vi skal her se på noen viktige oppgaver:

• Arbeid i komiteene
• Arbeid i partigruppene
• Debatter i stortingssalen
• Internasjonale delegasjoner
• Kontakt med lobbyister
• Kontakt med velgere
• Kontakt med mediene

Arbeidet i komiteene

Mesteparten av saksbehandlingen i Stortinget foregår i komiteene. Alle representanter – unntatt stortingspresidenten – er komitémedlemmer, og de må dermed sette seg inn i en rekke ulike saker og ta stilling til disse. Representantene blir «spesialister», og må lese mange dokumenter, skrive merknader og holde seg generelt oppdatert på fagfeltet. Dersom det gjennomføres høringer i forbindelse med saksbehandlingen, må disse forberedes. Komiteene kan også dra på reiser for å innhente informasjon.

For hver sak komiteen får til behandling, velges en saksordfører. Det er saksordførerens oppgave å legge frem saken for komiteen, utforme innstillingen og redegjøre for saken i Stortinget.

De fleste representanter opplever at komitéarbeidet er den mest tidkrevende delen av jobben.

Se oversikt over Stortingets komiteer.

Arbeidet i partigruppene

I forbindelse med komitéarbeidet må stortingsrepresentantene stadig konsultere egne partigrupper. Partigruppene har som regel møter hver onsdag. Fraksjonslederne, som leder representantene fra samme parti i en fagkomité, har ansvar for å orientere partigruppene sine om sakene som behandles. På den måten får representantene fra samme parti kjennskap til sakene i de ulike komiteene. Sakene diskuteres, og partigruppenes standpunkter blir fastsatt.

Se oversikt over partigruppene.

Debatter i stortingssalen

Når en komité har ferdigbehandlet en sak og avgitt innstilling, skal saken behandles i Stortinget . Det er først og fremst medlemmene i komiteen som har behandlet saken som er til stede når den debatteres i stortingssalen. Mange av de andre representantene følger debattene på nett-TV på eget kontor, og går inn i salen først når voteringen starter.

Under debattene forteller stortingsrepresentantene hva de mener om sakene som er til behandling. På forhånd har de brukt mye tid på å planlegge og skrive innleggene sine. Det de sier skal være i overensstemmelse med partigruppens standpunkter, og referatene fra innleggene blir bevart for ettertiden. Det er derfor viktig å uttrykke seg klart og presist.

Interparlamentariske delegasjoner

De fleste stortingsrepresentantene er medlemmer av en eller flere interparlamentariske delegasjoner. Som delegasjonsmedlemmer må representantene tidvis delta på møter og reiser.

Kontakt med lobbyister

Det er mange som ønsker å informere og påvirke stortingsrepresentantene. Noen tar kontakt i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker, andre pleier jevnlig kontakt over tid. Lobbyister kan være alt fra privatpersoner og frivillige organisasjoner til næringsliv og profesjonelle kommunikasjonsrådgivere.

Kontakt med velgere

Stortingsrepresentantene har også ofte kontakt med velgerne sine. Mange reiser jevnlig til eget fylke for å treffe folk ansikt til ansikt, og de får også mange henvendelser via brev, e-post og telefon. Mange spørsmål i spørretimen har sin opprinnelse i henvendelser fra velgerne.

Kontakt med mediene

Stortingsrepresentantene får jevnlig henvendelser fra små og store massemedier. Medier og politikere er gjensidig avhengige av hverandre – mediene for å kunne lage nyhetssaker, politikerne for å kunne spre sine budskap og gjøre seg bemerket. Derfor kan mediekontakten være tidkrevende, enten det dreier seg om deltakelse i debattprogrammer på TV eller skriving av leserbrev i lokalavisen.