(Må sjekkes mot fremførelse)

Kjære krigsseilere, kjære familier til krigsseilere, kjære alle sammen,

8. mai er en stolt dag i Norges historie. En dag vi forbinder med fred, frihet og åpent demokrati. Verdier vi aldri kan ta for gitt.

Siden 2011 har 8. mai vært vår nasjonale veterandag. En festdag hvor vi hedrer alle veteraner som har tjenestegjort for Norge i eller utenfor landets grenser.

Kong Olav V innviet Krigsseilermonumentet her på Bygdøynes i 1980. Monumentet har siden den gang vært stedet for å hedre sjøfolka våre fra handelsflåten og Marinen for innsatsen under andre verdenskrig nettopp på 8. mai.

Heldigvis er noen av de norske krigsseilerne fra andre verdenskrig med oss her i dag. Jeg er veldig glad for å være her sammen med dere, for å takke og hedre dere.

Krigsseilernes dåd regnes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over Tyskland. Gunnar Sønsteby sa en gang at krigsseilerne var de eneste nordmennene som gjorde en innsats av betydning for krigens varighet.

Norske handelsskip fraktet drivstoff, krigsmateriell og andre varer over Atlanterhavet, Middelhavet, Indiahavet og Stillehavet. Forholdene var ekstremt vanskelige. Krigsseilerne møtte store psykiske påkjenninger. De levde hele tiden i fare for død, hjelpeløshet og forsvarsløshet overfor overmakten. Trusselen om angrep fra fiendtlige bombefly, torpedobåter og ubåter var konstant. Å holde kontakt med kjente og kjære hjemme i Norge var vanskelig.

Mange krigsseilere ga sine liv i frigjøringskampen fra 1939 til 1945. Nesten halvparten av flåten fra 1939 gikk ned. 4 500 av de 35 000 norske krigsseilerne omkom.

8. mai markerer slutten på tøffe år med mange lidelser. Det er med respekt og beundring vi minnes og hedrer krigsseilerne her i dag.

Forfatter Jon Michelet, som skal tale her senere, har skildret krigsseilernes historier i bøkene sine. Blant dem er Ingvald Wahl. Myndighetenes ansvarsfraskrivelse for krigsseilernes skjebne i etterkrigstida, har gjennom folkeopplysere som Wahl blitt tydeliggjort. Wahl har bidratt til å klare opp et uverdig kapittel i den norske historien.

En av krigsseilerne som kom hjem med livet i behold var Margit Johnsen. Hun er et av mange eksempler på kvinners innsats under andre verdenskrig. Malta-Margit ble høyt dekorert for sin heltedådige innsats på MS Talabot til Malta. Tilnavnet selvmordskonvoien, som skipet fikk, sier mye om motet til dem som deltok på seilasen. Skipet nådde fram til Valletta til tross for torpedering og angrep fra luften.

– Hun var i det hele tatt et strålende lite eksempel på mot og koldblodighet, sa kaptein Albert Toft om Margit. De trengte det, krigsseilerne, mot og kaldblodighet.

Vi skal aldri glemme innsatsen og besluttsomheten hos de kvinnene og mennene som kjempet for Norges frihet under andre verdenskrig.

På mange steder jeg har besøkt i Norge, står det minnesmerker over falne liv. En rekke av disse var krigsseilere. Vi har veldig mye å takke dere for. 8. mai er en skjellsettende dag å markere. På vegne av Stortinget, vil jeg rette en stor takk til hver og en av dere krigsseilere som er her i dag.

(Nedleggelse av krans)

Det er med dyp ærbødighet og takknemlighet jeg, på vegne av Stortinget, legger ned denne kransen til minne om alle de krigsseilerne som ga sine liv i kampen for vår frihet.