I dag, 21. juni, møtes Stortinget for siste gang i denne valgperioden. Når vi til høsten overlater ansvaret til neste storting, er det et folkestyre i stadig utvikling vi overleverer.

Ideen om Norge er først og fremst en politisk idé. Grunnloven av 1814 var frigjørende, og samtidig samlende og retningsgivende for landet vårt. Basert på vedvarende politiske ideer som maktfordelings- og folkesuverenitetsprinsippet, er den norske grunnloven en av de få som har stått seg i 200 år. Mye av årsaken til det er at den er fleksibel.

Når vi i dag diskuterer grunnlovsendringer, er det fordi vi har en grunnlov som kan endres i tråd med tiden. Selv om Grunnloven danner fundamentet for vårt folkestyre, er en kontinuerlig videreutvikling av folkestyret avgjørende for det norske samfunnsfellesskapet.

Stat og kirke skilt

Et av de historiske vedtakene vi har gjort i denne perioden er å skille mellom stat og kirke. Vi har ikke lenger statskirke i Norge. Saken skapte et bredt engasjement og debatt både i og utenfor Stortinget, før det endelige vedtaket om å gjøre endringer i Grunnloven ble tatt. Et slikt engasjement ser jeg gjerne i flere saker. Det er en forutsetning for et levende demokrati at debattene finner veien ut av stortingssalen. Og det er en nødvendighet for folkestyret.

En grunnlovsendring krever støtte blant to tredjedeler av stortingsrepresentantene. Det at Stortinget viser styrke og klarer å komme frem til slike brede politiske løsninger, illustrerer Grunnlovens betydning i det norske samfunnsfellesskapet. Dessuten skaper det forutsigbarhet over tid.

Debatt om Grunnloven

Endringer i Grunnloven er ikke hverdagskost, og skal heller ikke være det. Men det er svært gledelig at grunnlovsspørsmål vekker interesse både i og utenfor parlamentet. I løpet av denne perioden har det blitt fremmet 42 grunnlovsforslag. Det er historisk mange.

Forslagene skal behandles i neste periode, av et nytt storting. Det går altså et stortingsvalg mellom det tidspunktet da forslaget fremmes og til det vedtas. På den måten får alle stemmeberettigede nordmenn mulighet for å uttale seg.

For å skape økt interesse for nye grunnlovsforslag, har vi i denne perioden arrangert grunnlovsseminarer med eksterne aktører i lagtingssalen, i tillegg til debatter om forslag som skal til behandling i neste periode i stortingssalen.

Velgerne kan gjennom høstens stortingsvalg påvirke om forslagene skal vedtas eller ikke. Det norske folk spiller på den måten en rolle med hensyn til den fremtidige utviklingen av folkestyret.

22. juli har preget perioden

Nordmenns sterke forhold til demokratiet ble tydelig etter 22. juli. Terrorangrepet mot våre verdier, folkestyret og fellesskapet, og tapet av 77 uskyldige mennesker, har preget det norske samfunnet og Stortingets arbeid mer enn noe annet i denne stortingsperioden.

I tiden etterpå viste det norske demokratiet seg fra sin beste side. Vi demonstrerte politisk samhold og grunnleggende felles verdier i en vanskelig situasjon. Folkevalgte og velgere slo ring rundt demokratiet.

Forholdet mellom regjeringen og Stortinget er sentralt for folkestyret. Etter to perioder der regjeringen har hatt det parlamentariske flertallet bak seg, kan Stortingets makt synes svekket. Historisk sett hører det til sjeldenhetene at vi har flertallsregjering i Norge. Vi har en lang tradisjon for det motsatte. Stortingsregjereri har det da ofte blitt kalt.

Det er imidlertid et sentralt prinsipp at regjeringen skal komme til Stortinget og ta debatten her. Som eidsvollsmennene i sin tid, skal representantene i vår tid argumentere for sakene sine i Stortinget og bidra til at debatten blir levende og tilstedeværende. For det er i den åpne debatten mellom posisjonen og opposisjonen at det norske samfunnet blir formet. Heller ikke en flertallsregjering kan ta støtten i Stortinget for gitt. Som Johan Sverdrup sa ved innføringen av parlamentarismen: «Saken er, der kan ikke lenger regjeres uten Stortinget, der må regjeres med Stortinget.»

Folkestyrets utfordringer

Vårt folkestyre står i dag overfor utfordringer med å sikre engasjement, representativitet og deltakelse i demokratiske prosesser. En ting er å ha stemmerett, noe annet er å bruke den. Det er når landets stemmeberettigede benytter stemmen sin, at demokratiet fungerer.

Tillit er et nøkkelord når det gjelder valgdeltakelse. Det er viktig at det norske folk har tillit til de folkevalgte. Den beste måten å bygge tillit på, er å fjerne grunnlaget for mistillit, noe vi har jobbet mye med i denne perioden. Gjennom en stor oppryddingsjobb på Stortinget, har vi blant annet fått en ny pensjonsordning for representantene. Andre godtgjørelser er samordnet med det vi ellers ser i samfunnet.

Vi står foran et stortingsvalg til høsten og et grunnlovsjubileum til neste år. Det er tid for refleksjon og framsynt tenking. I hvilken retning skal det norske folkestyret utvikles? Det er opp til valgtinget – velgerne i valg – for vårt demokrati lever. Det er som en muskel, og må brukes aktivt for å være i form.