(Må sjekkes mot fremførelse)

Ærede konferansedeltakere,

På vegne av Stortinget er det en stor glede for meg å ønske velkommen hit til Harstad og den sjette parlamentariske Barentskonferansen.

Vi befinner oss i Barentsregionen, på Norges største øy, Hinnøya. Vakker og rik natur omgir denne nordnorske byen, som også har et yrende kulturliv, med Festspillene i Nord-Norge som et fast årlig innslag.

Jeg var heldig og fikk følge med på grunnleggelsen av Barents-samarbeidet for 20 år siden, da jeg var politisk rådgiver for Thorvald Stoltenberg. Det gleder meg at interessen for samarbeidet er sterkt og deltakelsen på konferansen høy her i Harstad.

I Mikhail Gorbatsjovs «Murmansk-tale» i oktober 1987, tok han til orde for å gjøre Arktis til en fredssone og en internasjonal samarbeidsarena. Dristige tanker i en tid hvor den kalde krigen fortsatt preget verdenspolitikken. For regionen ble det et vendepunkt. Engasjementet på regionalt nivå ble tent, og mange nye regionale samarbeidsordninger ble etablert.

Kirkenes-erklæringen ble undertegnet i 1993. Barents-samarbeidet var et faktum.

Samarbeidet ble opprettet i en tid preget av store endringer i internasjonal politikk på lokalt, regionalt og globalt plan. Land ble delt, andre opplevde blodige konflikter. Nordområdene forble et viktig militært og strategisk område både for NATO og Sovjetunionen.

Barents-samarbeidet ble et fredsprosjekt som endret atmosfæren i regionen, og la grunnlaget for gjensidig tillit og vennlig kontakt mellom gode naboer.

Flere var skeptiske til et slikt grenseoverskridende og visjonært prosjekt – i dag ser vi hvor viktig og riktig Stoltenbergs nyskapende initiativ var.

Samarbeidet i Barents representerte en ny måte å tenke utenriks- og sikkerhetspolitikk på. Menneskene og menneskelig fellesskap ble satt i sentrum. Felles kulturopplevelser har knyttet mennesker sammen og skapt grobunn for forbindelser. Folk-til-folk-samarbeidet bidro til å rive ned gamle fordommer og skape tillit.

Barents Spektakel er gjennom det siste tiåret blitt selve stedet for møter mellom kunstnere og publikum fra Barentsregionens fire nasjoner og fem folk. Det er et spetakkel som viser urfolkets betydning og sentrale plass i Barents-samarbeidet.

Det hersker ingen tvil om at den mellommenneskelige dimensjonen er drivkraften i Barents-samarbeidet, og derfor er også tillit et nøkkelord i dette samarbeidet.

Uten tilliten mellom naboer i nord ville vi neppe fått til det jeg ser på som den viktigste diplomatiske avklaringen for Norge på flere tiår, nemlig delelinjeavtalen med Russland.

Avtalen ble ratifisert av parlamentene i Russland og Norge i 2011, og er et klart bevis på at vi naboer i nord kan løse uenighet på fredelig vis.

Tidligere utenriksminister i Norge, Jonas Gahr Støre, har sagt at Barents-samarbeidet har bidratt til både å bygge opp og ned grenser.

I Barentshavet bygget Norge og Russland opp en grense i havet som manglet da landene kom til enighet om delelinjeavtalen.

Men det meste av arbeidet i regionen dreier seg om å bygge ned grensene.

På land har vi gradvis bygget ned en grense mellom Norge og Russland. Med grenseboerbeviset, som ble innført 29. mai 2012, kan innbyggerne i et område innenfor 30 kilometer på hver side av grenselinjen krysse grensen og oppholde seg på den andre siden uten visum. Venner og familie kan besøke hverandre. Naboforhold normaliseres.

Slik forsterker vi de nære historiske og kulturelle båndene i nord. Men dagens ordning er bare et første skritt på vei mot målet, som er full visumfrihet med Russland.

Barents-samarbeidet er også unikt på grunn av det tette samarbeidet mellom regionene og statene. Regionenes sterke og selvstendige rolle fremmer lokalt eierskap og en jevn strøm av ideer og samarbeidsprosjekter.

Kjære alle sammen,

20-årsjubileet gir grunn til å se tilbake på mange nyvinninger, men vi må også rette blikket framover. 

Jens Stoltenberg har invitert alle sine statsministerkollegaer i Barents-samarbeidet til Kirkenes i juni. Det er forventet at regjeringene da vil underskrive en ny erklæring om Barents-samarbeidet – en Kirkenes II-erklæring.

Siden den første Barentskonferansen i Alta i 1999, har konferansen vært en viktig anledning til å gi innspill og anbefalinger til regjeringene i Barentsregionen.

Her i Harstad skal vi stake ut veien videre for samarbeidet, og gi innspill til arbeidet med en ny Kirkenes-erklæring.

Barents transportplan er et av temaene vi skal dykke ned i. Tøft klima og lange avstander gjør samferdsel til en åpenbar utfordring i regionen.

Jeg ser fram til at det nå skal utarbeides en felles transportplan som skal identifisere tiltak innen sjø-, luft-, bane- og veitransport. Dette er første gang myndighetene i de fire landene utarbeider en slik felles plan.

De yngre generasjonene representerer regionens framtid. Ungt entreprenørskap og muligheter for unge i regionen står sentralt. Vi må se på nye måter å utvikle menneskelige ressurser på, slik at regionen fremstår som attraktiv, også for oppvoksende generasjoner.

Utdanning og forskning står også på agendaen. Barentsregionen har en høyt utdannet befolkning, med sterk kompetanse innen arktiske spørsmål. Vi må sikre at vi har den rette kunnskapen for verdiskaping, innovasjon og for forsvarlig forvaltning av de store ressursene som finnes i Barents-regionen.

På miljøområdet samarbeider partnere fra Finland, Sverige, Russland og Norge for å redusere miljøutslipp og sikre god forvaltning av regionens naturressurser. I fellesskap har vi tatt tak i mange av de største miljøproblemene i Barentsregionen.

Samtidig er mye ugjort på miljøfeltet. Utslippene fra nikkelproduksjonen i grenseområdene har vært en bekymring i flere tiår, og er fremdeles uakseptabelt store. Både eiere og russiske myndigheter må legge større vekt på helse og miljø enn tidligere.

Harstad er en del av Barentsregionen, og byen kan derfor selv presentere konkrete resultater av det regionale samarbeidet. Utplassering i næringslivet på tvers av grensene, studentutvekslinger og kunnskapsdeling om sanseromdiagnostikk i forbindelse med ADHD er eksempler. Jeg ser fram til å høre mer fra lokale krefter under konferansens løp.

Takk for oppmerksomheten!