(Må sjekkes mot fremførelse.)

Velkommen til dette seminaret om språket i Grunnloven. Det er hyggelig å se at så mange mennesker har funnet veien til lagtingssalen i dag.

Det er første gang Stortingets presidentskap inviterer til seminar om fremsatte grunnlovsforslag. Bakgrunnen er blant annet det store jubileet som vi står foran neste år. Grunnlovsjubileet i 2014 gir en unik anledning til å vie Grunnloven ekstra oppmerksomhet og drøfte hvilken rolle den skal spille i vårt framtidige demokrati. Stortinget har selv bestemt at det styrende temaet for grunnlovsjubileet i 2014 skal være demokratiets betydning og utfordringer i samfunnet vårt.

Vi må nok se i øynene at Grunnloven generelt, og spørsmålet om å gjøre endringer i denne, altfor sjelden blir gjenstand for offentlig debatt. De seneste årene har det vært gjennomført flere viktige og store grunnlovsendringer som ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. Når vi nå går et stort grunnlovsjubileum i møte, ønsker vi ikke bare kunnskap om Grunnlovens betydning, men også økt bevissthet om hvordan vi skal utforme vår konstitusjon med tanke på de neste 200 år.

Et av presidentskapets viktigste bidrag i så måte vil være å løfte frem grunnlovsforslag som ligger til behandling. Det vil vi gjøre både gjennom seminarer som det i dag, men også gjennom å legge til rette for egne debatter hvor Stortinget i plenum kan debattere grunnlovsforslag i løpet av den stortingsperioden de blir fremsatt. Vi mener dette er en tanke som er helt i tråd med Grunnlovens egen intensjon om at Grunnloven ikke skal kunne endres mot folkets vilje. Det er dette som ligger bak regelen om at forslag lagt frem i én periode ikke skal behandles før etter neste stortingsvalg. Men intensjonen bak denne regelen kan ikke oppfylles hvis allmennheten ikke gjøres kjent med de forslagene som er fremsatt.

Ved utgangen av forrige sesjon ble det lagt fram hele 42 forslag til endring av Grunnloven. Utover de forslagene som er tema for dagens seminar, omfatter listen en lang rekke andre forslag. Forslagene strekker seg over vidt forskjellige temaer som menneskerettigheter, matjordvern, atomvåpen – og mye annet.

Jeg vil benytte anledningen til å reklamere for et grunnlovsseminar som vi skal avholde her i lagtingssalen den 18. februar. Her vil vi løfte frem noen av de mest interessante grunnlovsforslagene; et forslag om at regjeringen ikke kan oppnevne stortingsrepresentanter til statssekretærer, et om at Stortinget må samtykke til bruk av norske militærstyrker i utlandet, et om å utvide fristen for å fremsette grunnlovsforslag, slik at de lettere kan bli et tema i valgkampen, et om å forlenge Stortingets sesjoner og et som angår statens forvaltning av Opplysningsvesenets fond. Mandag 11. mars blir det igjen seminar her i lagtingssalen. Temaet da vil være grunnlovsfesting av menneskerettigheter basert på Lønning-utvalgets rapport.

Så til dagens seminar. Hvis Stortinget i neste periode vedtar å endre språket i Grunnloven, vil det i så fall være andre gangen i vår historie at det foretas en helhetlig språklig revisjon av grunnlovsteksten. Forrige gang var i 1903. Den gangen fikk Stortingets kontor i oppdrag å utgi en språklig oppdatert utgave av Grunnloven. Skrivemåten av en rekke ord ble justert, og man fjernet noen grammatiske inkonsekvenser, men alt i alt var det en forsiktig revisjon. Endringene ble heller ikke vedtatt av Stortinget i de former som Grunnloven krever, men det ble bare vedtatt i plenum at kontorets grunnlovsutgave skulle trykkes og utgis (vedtak 8. juni 1903). De forslagene som nå foreligger innebærer langt mer omfattende endringer, men så har jo også språket vårt endret seg langt mer de siste 110 år enn i årene fra 1814 til 1903.

Jeg ser frem til å høre stortingsrepresentantene Marit Nybakk og Anders Anundsen, som er to av forslagsstillerne, presentere de fremsatte forslagene. Jeg er også glad for at vi har fått stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold til å problematisere hvorvidt en språklig revisjon av Grunnloven er nødvendig. Litt lenger ut i seminaret får vi en grundigere utdyping av forslagene fra henholdsvis professor emeritus Finn-Erik Vinje og professor Hans Petter Graver, før journalist Gudleiv Forr runder det hele av.

Jeg ønsker dere alle sammen et godt seminar! Takk for oppmerksomheten!