Veteraner,

Statsråd,

Forsvarssjef,

Kjære alle sammen.

Det å samles for en høytidelig markering av 8. mai, vår nasjonale frigjørings- og veterandag, er akkurat like viktig hvert eneste år. Det setter oss inn i en historie, en bakgrunn, og rammene for hvordan vi har det i dag.

Men 8. mai i år har et nytt og tungt alvor over seg.

Igjen er det krig i Europa. Igjen blir demokratiet truet med voldsmakt.

Igjen står vi midt i en humanitær katastrofe, der krigens terror og lidelse rammer sivilbefolkningen, ja millioner av mennesker!

Markering av vår frigjørings- og veterandag synliggjør for oss de verdiene vi bygger vårt samfunn på i frihet og trygghet!

Vi løfter fram de verdiene vi er takknemlige for og som vi vil verne om og beskytte. Men slike markeringer kan ikke bare være en symbolsk honnør til en fortid.

Markeringen forplikter oss.

På denne dagen har vi år etter år gjentatt at vi som samfunn må være beredt på å igjen måtte stille opp og kjempe.

Kjempe for fred, frihet og demokrati.

«Også vi når det blir krevet.
For dets fred slår leir.»

Dette forplikter oss. Nettopp når det blir krevet.

Her på Retterstedet ble 42 norske menn nådeløst henrettet i løpet av tre vinterdager i 1945. De fikk ikke oppleve frigjøringsvåren. Så er bautaen her på Retterstedet også et minnesmerke over de av våre hjemmefrontfolk som falt på ukjent sted under andre verdenskrig.

Vi minnes alle disse, som døde i kampen for vår frihet.

«De kjempet, de falt – de ga oss alt.»
står det på plaketten her.

I det vi minnes disse som døde for vår frihet, reflekteres også alle de som i dag kjemper en kamp for fred og frihet.

Det er jo slik at dette retterstedet ikke bare er et minnesmerke for fred.

Når vi kommer hit blir vi minnet om ondskap, terror og død, og om de høye kostnadene forsvaret av våre friheter og våre demokratiske idealer kan ha. Slik også dagens krigssituasjon viser oss.

Samtidig blir vi minnet om tapperhet og kampvilje - og om det håpet som ligger i viljen og evnen til å stå opp mot urett, maktmisbruk og vold. Det håpet som må styrke oss i kampen på frihetens, fredens og demokratiets side – også i dag.

Ja, spesielt i dag.

Kjære veteraner.

Dere vet mer enn noen andre at innsats i kamp mot diktaturer og voldsmakt har krevd norske kvinner og menns innsats, mot og lidelse – også i alle årene etter andre verdenskrig.

Fred, frihet og demokrati er ikke en gave vi bare får utdelt.

Fred, frihet og demokrati er noe som har blitt kjempet fram og som fortsatt må kjempes for – av modige mennesker.

Det er også i dag en kamp med både tap og tunge kostnader.

For noen kostet det alt. For noen merkes man for livet. For noen kostet det livet.

For dette fortjener dere veteraner vår største takknemlighet og dypeste respekt.

Det er med stor ærbødighet og respekt jeg legger ned denne kransen til minne om alle de som ga sine liv for vår frihet.