Kjære veteraner,

Statsråd, 

Forsvarssjef,

Kjære alle sammen,

 

8. mai er en dag vi blir minnet på hva de verdiene vi holder høyest i vårt samfunn koster. 

 

Friheten, demokratiet og tillitsamfunnet må kjempes for og forsvares hver dag. Dessverre kommer det også til situasjoner hvor det kreves mer av oss. 

 

Det vet dere som er her godt. Og det er dagen i dag en sterk påminnelse om. 

 

Det gjør inntrykk å være her på retterstedet. Her ble 42 menn henrettet i krigens siste fase, vinteren og våren 1945. De skal aldri glemmes. «De kjempet, de falt – de ga oss alt». 

 

I november i fjor mistet vi den siste gjenlevende fra kompani Linge, August Rathke. Etter krigen var han en veldig tydelig stemme for de verdiene som nå er under press fra flere hold, nemlig frihet og menneskeverd. 

 

Med hans bortgang ble vi enda et tidsvitne fattigere. 

 

Vi mistet en som kunne fortelle oss hva det vil si å leve i ufrihet, en som med ekstra tyngde kunne minne oss om hva vi må ta vare på. 

 

Rathke hadde selv tatt stor personlig risiko for å kjempe for det han trodde på. Han hadde gått gjennom stress, frykt og kamp. 

 

Og han hadde sett andre betale den høyeste prisen av alle – å tape sitt liv i kampen mot det totalitære. 

 

I dag hedrer vi motet og besluttsomheten hos de mange som kjempet for Norges frihet under andre verdenskrig. Deres innsats har satt spor som vi fortsatt kan se og føle den dag i dag, og vi har mye å takke dem for.

 

Vi hedrer også innsatsen som norske kvinner og menn har lagt ned i internasjonale operasjoner for fred og forsoning, rundt om i verden siden 1945. 

 

Kjære veteraner – dere har stått opp for frihet, demokrati og menneskerettigheter for medmennesker utenfor våre grenser. Det har dere gjort på vegne av oss alle, og deres innsats har betydd mye for mange.

 

Kjære alle sammen,

 

Etter andre verdenskrig sa man «aldri mer». Situasjonen i Europa er imidlertid mer alvorlig enn på lenge. Og denne dagen markeres også med det i bakhodet. 

 

Krigen i Ukraina er noe vi som nasjon ikke kan se bort fra. 

 

På denne dagen i fjor sto jeg i Butsja, en forstad til Kyiv. Her møtte jeg den lokale presten som hadde begravet 400 mennesker i løpet av to uker. Tallet er ufattelig. Det er vanskelig å forstå at man igjen skal oppleve en slik tragedie på europeisk jord. 

 

Mer enn på lenge er det behov for å stå samlet om våre verdier, og si klart ifra om at vi ikke aksepterer brudd på folkeretten og aggresjon mot andre land. 

 

Dermed blir dagen i dag også en anledning til å vise støtte til dem som akkurat nå kjemper for å forsvare sitt land og sin frihet. 

 

Norge er et fredelig demokrati. Det forplikter. Vi har ikke råd til å snu oss vekk i møte med autoritære krefter. I respekt for dem som har gått foran og tatt kampen for oss, må vi fortsette å stå opp for det som er rett. 

 

I dag hedrer vi våre veteraner og minnes våre falne i dyp takknemlighet. Det er med stor ærbødighet jeg legger ned denne kransen til minne om dem som ga sine liv for vår frihet.