Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyhet, medrepresentanter,

I dag har Deres Majestet åpnet det 169. storting. Når vi igjen tar sete i denne sal, er det med et klart ansvar på våre skuldre: Å se de behov og utfordringer som innbyggere i hele landet møter hver dag, og å bidra til løsninger.

Kjære medrepresentanter,

1989 var et vendepunkt for Europa og verden. Berlinmuren som representerte jernteppet, falt. Velstand og trygghet vokste fram i takt med demokratier.

2022 ble dessverre enda et vendepunkt. Etter mange år i fred, var det igjen krig i våre nærområder. Tilstanden for demokratiet er nå tilbake på det nivået vi var før murens fall.

Neste år er det 80 år siden slutten på andre verdenskrig. I fem år var Stortinget satt ut av funksjon. Det var ikke Norges flagg som vaiet fra demokratiets hjerte. Det norske folk hadde ikke friheten til å velge selv, men ble styrt med hard hånd av en okkupasjonsmakt.

Vi er evig takknemlig de som ofret alt for den friheten vi har i dag.

Det som skjer i Europa og verden er en kraftig påminnelse om at frihet, fred og demokratisk vekst ikke er gitt en gang for alle.

Autoritære krefter i verden finner sammen. Vi har ikke råd til å være naive. Å ta vare på demokratiet betyr også at vi i ytterste konsekvens må være villig til å forsvare det med mer enn ord.

Dette stortinget har uavhengig av politiske motsetninger stått sammen om historiske beslutninger med svært stor betydning for forsvaret av demokratiet.

Vi står samlet om vår støtte til Ukraina og om målet om å bygge opp egen forsvarsevne. For første gang er hele Norden med i NATO.

Nylig møtte jeg noen av de mange dyktige kvinner og menn som utgjør forsvaret vårt.

Kadetten Milla satt stortingspresidenten på plass i nærkampøvelse.

Vernepliktige på Pasvik grensestasjon fortalte med stolthet om det viktige samfunnsoppdraget de utfører på vegne av oss alle.

Vi har en politisk kultur som gjør dette huset i stand til å fostre lederskap som blir viktig også på den store scenen når verden er urolig. Det har vi sett over de siste ti årene, med den rollen som tidligere statsminister Jens Stoltenberg har spilt i NATO. Kjære Jens, takk og velkommen hjem.

Kjære medrepresentanter,

Det å ha olje og gass betyr ikke automatisk velferd for alle.

Med de ti oljebud, vedtatt i denne sal for over 50 år siden, har vi bygget opp den velferdsstaten vi har i dag. Arbeiderplasser i by og land, gratis skole og gratis helsevesen. Den norske modellen gjør at arbeidsfolk og arbeidsgivere sitter rundt samme forhandlingsbord, man står ikke bare med protestplakater på utsiden. Ja, vi er et land der vi løfter i flokk.

Men la oss aldri glemme dem som faktisk sørget for at gullet og rikdommen kunne utvikles og bidra til å skape det moderne Norge: oljepionerene. De fortjener vår anerkjennelse og takk. Under ONS i august møtte jeg blant annet Bjarne Kapstad og flere av hans tidligere kolleger fra olja.

Vi nyter alle godt av det som har blitt skapt på grunnlag av deres innsats. Vi som sitter i denne sal har et ekstra ansvar for å ta vare på det de har skapt inn i framtida.

Neste uke legges statsbudsjettet fram, og vi vet at det er mange forventninger der ute. Det er krevende tider. Mange strever økonomisk og er urolige for egen livssituasjon. De ser til oss. Det er vår oppgave å ta deres bekymringer på alvor.

Vi har tradisjon for å løse store oppgaver i fellesskap tross politiske uenigheter, og bør være godt rusta til å sikre Norge gjennom urolige tider.

Kjære medrepresentanter,

2025 er stortingsvalgår. Mye er usikkert i valg, men en ting er likevel sikkert: uavhengig av valgresultat skal demokratiets hjerte alltid være tro mot vår grunnlov, verdens nest eldste. Det er folkemakta som bestemmer.

Jeg vil takke alle dem som nå går inn i sin siste stortingssesjon for innsatsen. Dere har gjort et svært viktig arbeid for samfunnet, og tar med dere verdifulle erfaringer videre. Jeg ønsker lykke til med siste innspurt.

Stortinget er igjen samlet til ansvarsfull gjerning. Vi møtes i visshet om de store oppgavene som ligger foran oss og det ansvar vi har påtatt oss.

Med disse ord reiser vi oss og utbringer sammen det gamle ønsket:

«Gud bevare Kongen og fedrelandet».