Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyhet, medrepresentanter, 

 

I dag åpner vi det ett-hundre-og-seksti-åttende storting. Når vi igjen tar sete i denne sal, er det med et klart ansvar på våre skuldre: 

 

Å bidra til å håndtere de faktiske utfordringene som innbyggere i hele landet møter hver dag.

 

Dette er et ansvar vi har tatt på oss med dypt alvor.

 

Vi lever fortsatt i urolige tider. Vi vet ikke hva framtida vil bringe. Det bekymrer mange, – og det er det lett å forstå.

 

Selv om mange av oss klarer oss gjennom tøffere økonomiske tider, er vi flere her som har møtt dem som virkelig sliter. 

 

Ingen skal stå med lua i hånda, sier vi ofte. 

 

Det kan ikke bare være ord. Folkevalgte i denne salen har også tidligere opplevd usikre tider. De tok kloke beslutninger som gjør at vi er den nasjonen vi er i dag. Den arven forplikter. 

 

Kjære medrepresentanter,    

 

Klimaendringer er ikke lenger noe som truer der framme. De har blitt en realitet vi føler på kroppen og som bokstavelig talt omformer lokalsamfunnene våre.

 

Ekstremværet Hans har tydelig vist oss at klima- og miljøproblemene krever øyeblikkelig handling.

 

Vi er mange her i salen som har besøkt berørte områder og sett ødeleggelsene og menneskers tap og fortvilelse med egne øyne.

 

Jeg har lyst til å nevne Arnstein Groven fra Nesbyen. 

 

Dette fantastiske mennesket som opp i alt det håpløse spredte humor, glede og håp. 

 

Han sa det gøtt som man sier det i Hallingdal: Ta det onde med det gode, hold humøret oppe, og gjøre noe MED det sammen. 

 

Arnstein representerer det beste med landet vårt. De folka som har bygd opp velferdsstaten, og er del av et aktivt lokalsamfunn i by og bygd. Han minner oss om at vi er et folk som bryr oss om hverandre.  

 

Vi har opplevd krise og vanskelige tider før. Vi kommer oss gjennom det, men det krever solidaritet og fellesskap. 

 

Kjære medrepresentanter, 

 

Vi er Stortinget, og Stortinget må vise besluttsomhet i arbeidet for å ivareta landets innbyggere og lokalsamfunn.

 

Som folkevalgte er det vår hovedoppgave å se dem vi er valgt AV og FOR. 

 

På Stortinget er hele landet representert. Som institusjon er vi bærebjelken i vårt demokratiske samfunn.

 

Prioriteringene vi gjør, og lovene vi vedtar påvirker alle innbyggere.

 

Vi skal ikke være annerledes enn dem vi representerer. Likevel må vi mer enn andre være bevisst på hvordan vi oppfører oss.

 

Både som enkeltmennesker og som fellesskap er det vårt ansvar å sørge for at feil og skandaler ikke overskygger det som er det viktige: det politiske arbeidet. Folk må vite at deres bekymringer tas på alvor, og at de finner sine løsninger her i denne salen.

 

Det er bare sånn vi gjør oss fortjent til den tilliten folket har gitt oss gjennom valget.

 

Våre demokratiske verdier er en dyrebar arv som vi må utvikle og beskytte.

 

I politisk sammenheng er vi alle her minoriteter i verden. 

 

Folk flest lever ikke i demokratier og nyter godt av den samme friheten som oss. Også på den måten er vi privilegerte. Også det forplikter.

 

Ved å støtte dem som kjemper for sin rett til frihet og demokrati, verner vi samtidig om det vi selv er så glade i. 

 

Slik som vi gjør gjennom Stortingets engasjement for Ukraina. 

 

Krigen er langt fra over, og er fortsatt i vårt nærområde. «Friheten må være like godt utstyrt som tyranniet», sa president Zelenskyj til Stortinget. 

 

Vi skylder de unge som faller ved frontlinjen akkurat nå å fortsette vår støtte for et demokratisk Europa. 

 

Vi har akkurat lagt bak oss et valg. Det går ei linje gjennom det norske samfunnet fra lokalt til nasjonalt nivå, som forankrer den demokratiske kulturen vår. 

 

Mange nyvalgte lokalpolitikere skal nå takle roller mange her kjenner godt. De fortjener støtte og takk for at de påtar seg ansvaret.

 

I en urolig verden hvor demokratiet er under press, er det stadig viktigere å verne om og sikre alle sidene ved folkestyret. Derfor er det bekymringsfullt at valgdeltakelsen går tilbake. 

 

Der har vi som storsamfunn, og særlig vi i det politiske miljøet, et ansvar. Skal demokratiet fungere må folk bruke stemmeretten og de må se viktigheten av å delta.

 

Kjære medrepresentanter,

 

Høsten som ligger foran oss kommer til å bli preget av mange og alvorlige saker. 

 

Det blir uenighet underveis, men jeg er sikker på at alle som sitter i denne salen vil arbeide hardt for å finne de løsningene som er best for fellesskapet.

 

Stortinget er igjen samlet til ansvarsfull gjerning. Vi møtes i visshet om de store oppgavene som ligger foran oss og det ansvar vi har påtatt oss.  

 

Med disse ord reiser vi oss og utbringer sammen det gamle ønsket:  

 

«Gud bevare Kongen og fedrelandet».