Deres majesteter, Deres Kongelige Høyhet, medrepresentanter,

 

Det 167. storting åpner i en tid der innbyggere i Norge og Europa har mange bekymringer.

 

Vi samles igjen til arbeid i nasjonalforsamlingen etter en dramatisk sommer og høst i verden. 

 

For den eldre generasjonen som har bygd velferdsstaten Norge er minnene fra den tøffe etterkrigstiden fortsatt der. 

 

For min generasjon som har vokst opp i Europa etter Berlinmurens fall har oppgangstider preget store deler av livet frem til nå. 

 

Det vi alle har til felles er en urolig tid. 

 

De politiske spørsmålene og oppgavene som venter oss er krevende. 

 

Hvordan vi som nasjonalforsamling velger å løse dem vil definere fremtiden. Det er et tungt og viktig ansvar. 

 

Kjære medrepresentanter

 

Det er krig på vårt eget kontinent. 

 

Kong Haakon inviterte Churchill til Norge etter krigen, og i 1948 holdt han tale i denne sal. 

 

Budskapet var at Europa skulle lære, det skulle ikke skje igjen.

 

Det skjer igjen.   

 

Mennesker tortureres, drepes og får hjemmene sine lagt i ruiner.

 

Dette skjer i vårt eget nærområde. Det er omtrent 14 mil lenger fra Oslo til Kyiv enn det er fra Oslo til Vardø. 

 

Det er våre naboer som er i krig.

 

Krigens ofre i Ukraina behøver vår hjelp. Uskyldige mennesker drives igjen på flukt gjennom Europa. Kvinner og barn som har forlatt alt – inkludert en far, en ektefelle eller en sønn som er igjen ved fronten. 

 

De er avhengige av at vi tar vår del av ansvaret for å hjelpe. 

 

Kjære medrepresentanter 

 

Vinteren som kommer kan bli kald på flere måter. Vi vet alle at kraftmangelen vil ramme mennesker over hele Europa hardt. 

 

Mange mennesker i vår nasjon er urolige for egen økonomi, og frykter for sikkerheten til seg og sine kjære. Høsten og vinteren kan dessverre bli vanskelig for mange.

 

Vår velferdsstat må og kan stille opp. 

 

Det er vi som har ansvaret for å finne løsningene som gjør hverdagen for det norske folk best mulig. 

 

Demokrati og tillit er grunnleggende byggesteiner i vår velferdsstat og vårt samfunn. Men de er ikke gudegitte gaver som aldri forsvinner. 

 

Bak hver og en av oss står innbyggere som venter og trenger at vi gjør vårt aller beste de neste månedene. Vi må vise oss tilliten verdig. 

 

Kjære medrepresentanter

 

Vi har verdens nest eldste grunnlov. De som var samlet på Eidsvoll i 1814 var absolutt ikke enig om alt. Og siden 1814 har vår nasjon bygd demokratiet videre med representasjon, deltakelse og fellesskap. 

 

Vi har lang tradisjon for å finne sammen om løsninger, legge vekk unødvendig strid og samle oss om å løse oppgavene befolkningen i Norge har satt oss til å løse.

 

Kjære medrepresentanter

 

Ikke alle er vi født i frihet i Norge. 

 

Ikke alle er vi født inn i demokrati, ytringsfrihet og pressefrihet. 

 

Noen av oss lever med en påminnelse hver dag at det å kjempe for de verdiene, ville koste deg livet om du akkurat nå, levde i det landet du er født i. 

 

Men ikke i vårt Norge. 

 

Som folkevalgte er vi er takknemlige for en nasjon bygd på folkestyre. En stat som respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Demokrati og frihet. Det er verdier vi skal ta vare på i vår egen nasjon og kjempe for internasjonalt. 

 

Kjære medrepresentanter

 

Det blir lange og vanskelige diskusjoner i komitérom og her i stortingssalen. Alle som sitter i denne salen ønsker å finne de beste løsningene. 

 

Stortinget er igjen samlet til ansvarsfull gjerning. Vi møtes i visshet om de store oppgavene som ligger foran oss og det ansvar vi har påtatt oss. 

 

Med disse ord reiser vi oss og utbringer sammen det gamle ønsket: 

 

«Gud bevare Kongen og fedrelandet».