Deres majesteter, Deres Kongelige Høyhet, medrepresentanter,

 

Åpningen av det 166. storting markerer starten på en ny stortingsperiode.  

 

I år er det en omstart på mer enn en måte. 

 

Stortingsvalg betyr alltid skifte av representanter. I år kan vi ønske 48 nye stortingsrepresentanter velkommen.

 

Kvinneandelen er i år høyere enn noen gang, nå enda litt nærmere 50 prosent. Det er på tide, i det året vi markerer at det er 100 år siden Karen Platou som første kvinne ble valgt til fast stortingsplass.

 

Noen i salen kommer nok også til å forlate oss for å ta plass i Hans Majestets råd om ikke lenge. 

 

Samtidig har denne høsten kommet med en nærmest vårlig følelse av lysning og frihet. Her inne er pleksiglassveggene fjernet. Utenfor er samfunnet gjenåpnet. Mennesker samles igjen, til alle livets gleder, oppgaver og sorger. Vi har tro på at pandemien er på hell. 

 

Verdenssamfunnet har vært satt på en stor prøve: Politisk, økonomisk, sosialt og verdimessig. 

 

Gjenåpning – på noen områder gjenreising – kommer til å prege også vårt arbeid i ukene og månedene som kommer. 

 

Det samme vil behovet for å høste lærdommer gjøre. 

 

Vi har blitt minnet om at nedstengning av samfunnet, strenge restriksjoner på innbyggernes frihet – og behov for kontinuerlig krisehåndtering – stiller store krav til samfunnsfellesskapet, til oss politikere og til oss alle som samfunnsborgere.

 

Ingen visste at vi skulle gå en pandemi i møte da vi tok fatt på forrige stortingsperiode. På samme måte vet vi ikke hva den kommende perioden vil medføre. 

 

Men vi kan ta for gitt at vi vil stå overfor nye ukjente utfordringer og at det vil vokse fram nye måter å forstå verden på gjennom de fire årene som ligger foran oss.  

 

Vi vil måtte finne nye løsninger, ny forståelse og nye veier – og samtidig forsvare demokratiets grunnprinsipper – hver dag.

 

Demokrati og beskyttelse av mangfold, åpenhet og frihet er ikke alltid den enkleste veien. Men det er den rette veien. 

 

Rom for uenighet og fredelig ivaretakelse av mangfold er forutsetningen for demokratiet. 

 

Forvaltningen av dette er blant de oppgavene som hviler på oss som tar fatt på arbeidet i det 166. storting i dag. 

 

Blant mye annet krever dette at vi har vilje og evne til et anstendig, respektfullt og saklig ordskifte. 

 

I stortingssalen reguleres vi av forretningsorden og presidentklubba. Utenfor Stortinget er vi friere, men ikke uten ansvar, når vi ytrer oss om hverandre. La oss huske dette ansvaret, enten vi ytrer oss skriftlig eller muntlig.

 

Manges øyne er rettet mot Stortinget, fordi det arbeidet vi sammen skal gjøre her er viktig. Vårt virke angår livene til alle som bor i Norge. 

 

Oppmerksomheten er rettet mot politikken, debatten og beslutningene – og mot hvordan vi forvalter våre verv. Slik skal det være. Årvåkenhet, granskning og kritisk bevissthet omkring oss er nødvendig – fordi Stortinget er folkestyrets fremste institusjon.

 

Veien fra valget av Platou i 1921 til likeverdig representasjon for kvinner og menn har vært lang. 

 

Representasjon av hele folket, kvinner og menn, eldre og yngre, ulike distrikter og ulike bakgrunner, er sentralt for folkestyret. 

 

Vi er alle folkets representanter. Den oppgaven må vi beholde blikket for gjennom hele vår stortingstid. 

 

Vi forvalter velgernes tillit. 

 

Vi må også forvalte deres meninger, verdier og behov. Mangfoldet må være tilstede i vårt arbeid

 

---

 

Stortinget er igjen er samlet til ansvarsfull gjerning. Vi møtes i visshet om de store oppgavene som ligger foran oss og det ansvar vi har påtatt oss. 

 

Med disse ord reiser vi oss og utbringer sammen det gamle ønsket: 

 

«Gud bevare Kongen og fedrelandet».