Kjære alle sammen,

gratulerer med dagen!

For en glede det er å samles her i dag!

Hjertelig takk til Kvindelige Studenters Sangforening, Østmarka skole og Marienlyst skolekorps som har stått opp grytidlig og tatt turen ned hit for å gi oss sang og musikk.

Barna fra Østmarka skole skal gå først i barnetoget her i Oslo i dag – skolen feirer 100 år, og de fortjener en ekstra applaus.

I Norge feirer vi nasjonaldagen på den dagen vi fikk vår egen grunnlov. Grunnloven feirer vi med taler, barnetog, pølser og is. Det har blitt vår egen typisk norske nasjonaldag. Barnetoget skal gå forbi her om noen timer – det gleder jeg meg til.

Jeg kommer aldri til å glemme 17. mai i fjor. Da tok jeg med meg min ukrainske venn og kollega, parlamentsformann Ruslan Stefantsjuk, ut på stortingsbalkongen for å vinke til barnetoget. Med tårer i øynene, sa han til meg at «det er jo dette vi drømmer om å få til i Ukraina». Jeg håper det snart er ukrainske barns tur til å feire frihet og selvstendighet.

For 18 dager siden hadde jeg besøk av demokratiforkjemperen Sviatlana Tsikhanouskaja. Hun kommer fra Belarus – et land hvor grunnloven siden 90-tallet gradvis har blitt endra slik at presidenten stadig får mer makt. For 20 år siden endra de det slik at presidenten i praksis kan sitte for alltid. I eksil kjemper hun en modig kamp for demokrati, frihet og selvstendighet.

I en tid hvor autoritære krefter finner hverandre må vi aldri være naive. Vi må aktivt støtte demokratibevegelser i disse landene. Fordi menneskene der fortjener det samme som oss. Dersom de autoritære vinner, så truer det også vår sikkerhet.

Kjære venner,

demokrati kan bygges ned og forsvinne helt hvis vi ikke tar vare på det og slåss for det når vi må.

Det blir jeg minnet på nesten hver dag. På vei til kontoret mitt inne på Stortinget går jeg gjennom Eidsvollsgalleriet. Under andre verdenskrig hadde den tyske rikskommissæren Josef Terboven kontoret sitt der. Og mitt kontor var også Vidkun Quislings kontor en kort stund. Vi i Norge har også opplevd at demokratiet ble revet bort, men vi vant det tilbake.

I demokratiet Norge har Grunnloven en helt sentral plass.

Da Eidsvollsmennene møttes for 210 år siden – i 1814 – ville de bygge et fritt Norge. Med aldri så lite hastverk, på 37 dager, laga de det som på den tiden var en moderne, liberal og demokratisk grunnlov.

Hastverk ja, men mye av arbeidet har allikevel stått seg. Her i Norge har vi den nest eldste grunnloven som fortsatt er i bruk.

Men Grunnloven hadde også feil og mangler. Jødeparagrafen, som nektet jøder adgang til riket er ett eksempel. Det at de uten eiendom og utdanning, og kvinner, ikke hadde stemmerett, er et annet eksempel.

I Norge har vår demokratiske reise alltid handlet om representasjon og deltakelse. Dette fellesskapet der vi jobber for å se og inkludere alle.

I år er det ti år siden Stortinget ga menneskerettighetene enda bedre beskyttelse i grunnloven vår.

Neste uke skal Stortinget behandle fem grunnlovsforslag som handler om å styrke domstolene. Maktfordelingsprinsippet er like viktig i dag som det var i 1814. Jeg er glad for at folkevalgte her inne på Løvebakken fortsatt er opptatt av å hindre at for mye makt havner på ett sted. Sånn jobber vi med å ta vare på det vi har.

Kjære venner,

da Eidsvollsmennene skrev Grunnloven ville de at Norge fortsatt skulle være et monarki. Omringet av vårgrønne trær på Eidsvoll for akkurat 210 år siden i dag valgte en enstemmig riksforsamling Christian Frederik til Norges konge. Med det ble han den første folkevalgte kongen i hele Europa.

Da jeg ønsket det nye danske kongeparet velkommen til Stortinget tidligere denne uka sa jeg: «I Norge er vi glad i danske konger».

I år er det ti år siden Dronning Margrethe av Danmark avduket statuen av Christian Frederik. Også da var det barnekor og vakre blomster slik som i dag. Nå står statuen her for å minne oss om vår aller første konge som var valgt av folket og det bidraget han ga for Grunnloven i 1814.

Kjære alle sammen,

det står dårlig til med demokratiet i verden.

Men her i vakre Norge, Noreg, feirer vi Grunnloven, demokratiet, friheten og viktige rettsprinsipper som maktfordeling og folkesuverenitet. Og vi feirer på vår helt egen måte, med taler, barnetog, pølser og is. Barna våre. Fremtiden vår.

17. mai er noe av det vakreste med landet vårt. Jeg ønsker dere en fin feiring – gratulerer med grunnlovsdagen!