Deres kongelige Høyhet,
statsminister,
justitiarius.

Ingen skal få angripe våre friheter med Intoleranse, vold og hat.

Vi har sett det før, ingenting bygger broer og samler det norske folk mer enn angrep på våre felles friheter.

I går på vei inn til Oslo ringte min mor meg og ba meg ta en telefon til en som hadde det tøft.

Det var til Saman. Saman er en venn av familien jobber som vakt på London Pub. En arbeidsplass han er glad i fordi han er glad i menneskene han møter der. 

Den natta måtte han redde og hjelpe folk. Saman er en venn som la egen frykt til side, for å beskytte folk mot et feigt angrep.

Saman gråt og er i bunnløs sorg. Men han fortalte at han følte også på skam. Fordi han tilfeldigvis er født i samme land som terroristen.

Mørke tider i vår nasjons historie har vist oss at det ikke handler om hudfarge eller religion.

Ondskap er ondskap.

Hat er hat.

En terrorist er en feig terrorist.

 

Kjære Norge,

vi kjenner ikke alle detaljene

Det vi vet, er at det åpne, frie norske samfunnet enda en gang er rammet av voldelig angrep mot enkeltmennesker og mot fellesskapet. 

Natt til lørdag valgte en gjerningsmann å gripe til våpen og gå til angrep på uskyldige mennesker som var ute for å feire kjærligheten og friheten. 

Det er en handling drevet av hat.

I år har vi markert at det er 50 år siden forbudet mot homofili ble opphevet.

For første gang heiste Stortinget regnbue-flagget sist helg. Det er et uttrykk for hvor vi – det norske samfunnet og det norske folket – står. 

Det skulle være en uke fylt med norske verdier og folkefest.

Men nå sørger vi som nasjon.

Som nasjon så sørger vi sammen. Som nasjon står vi opp for hverandre og kjærligheten. Som nasjon tar vi alltid oppgjør med hatet. Her i guds hus, og store og små fellesskap.

På vegne av Stortinget vil jeg takke alle de sivile som viste medmenneskelighet, og takke politi og helsepersonell for innsatsen.

På vegne av Stortinget vil jeg uttrykke min dype medfølelse i sorgen til de berørte og etterlatte.

Vi står sammen med dere.