Veteraner,
Forsvarsminister,
Forsvarssjef,
Kjære alle sammen,

I dag er det 74 år siden freden kom til Norge etter andre verdenskrig, og 5 vonde år under den tyske okkupasjonsmakten.

I dag, 8. mai, her i Minnelunden, hedrer og minnes vi dem som har kjempet og falt for denne freden. Kvinner og menn som har gitt sitt liv for Norge, i det norske forsvars tjeneste. Det vil vi aldri glemme. De ga sitt liv for at vi skulle få leve våre liv som frie.

I dag markerer vi frigjøringsdagen. Minnesmerkene vi ser her, hedrer de mange som fikk sitt liv avsluttet så alt for tidlig. Både under andre verdenskrig, og senere.

I Norge har vi sluppet å få krig og vold så tett innpå oss som den gangen for 74 år siden. Flere steder i verden er man dessverre ikke like heldig.

Vi er kanskje et lite land, men med dyrekjøpte erfaringer i bagasjen forstod vi tidlig vårt ansvar for å bidra i fredsbevarende arbeid rundt om i verden. Det startet med tysklandsbrigaden i 1947. Etter dette har Norge bidratt med styrker til Libanon, Afghanistan, Kongo – og en rekke andre land.

De militære operasjonene har vært mange og oppdragene varierte, men tilbakemeldingen er alltid den samme: de norske styrkene viser høy profesjonalitet, dyktighet og evne til å håndtere farlige situasjoner på en fremragende måte.

Takket være dette kommer heldigvis de fleste hjem igjen fra utplassering. I dag minnes vi derfor ikke bare dem som ikke er blant oss lenger. Vi sender også tanker til de som har kommet hjem, men som resten av sitt liv må leve med påkjenninger fra militære operasjoner. Det er et ærefullt oppdrag de har tatt på seg, men det har sin pris.

Visjonen om en tryggere og bedre verden står sentralt i det fredsbevarende arbeidet vi engasjerer oss i. Historien har lært oss at fred og frihet ikke kan tas for gitt – det må jobbes for.

Akkurat dette er det nok få som vet bedre enn de som har deltatt i utenlandsoperasjoner. De som kanskje har mistet en medsoldat, en venn, eller de som har sett grusomme ting, men finner styrke til å fullføre oppdraget likevel. De kjemper for noe som er større enn seg selv. For det skal vi være dem evig takknemlige.

Når jeg ser ut over minnelunden, og de mange som har møtt opp her i dag, er det ikke til å unngå å legge merke til de stolte og stramme uniformene.

Uniformen den enkelte soldat ikler seg, har flere funksjoner. Den bidrar til å skape en følelse av fellesskap og enhet. Den bygger opp under noen av de forutsetninger som må være til stede om et forsvar skal fungere optimalt.

Vi må likevel ikke glemme at under hver enkelt uniform er det et menneske. Et menneske med foreldre, søsken, venner, kanskje en livspartner og barn. En militær operasjon må være forberedt på tap, men vi som mennesker kan aldri være forberedt på tapet av våre næreste. Vi sender også en varm tanke til alle pårørende i dag – til de som satt hjemme og ventet på noen som aldri kom tilbake.

Veteraner, medborgere,

Fred og frihet er ingen selvfølge, og muligheten til å leve i et demokratisk samfunn er ikke lik for alle. I dag markerer vi Forsvarets veterandag. Vi takker og hedrer alle dem som har gjort sitt ytterste for å kjempe for disse verdiene som vi holder så høyt.

Det er med dyp ærbødighet og respekt jeg bekranser minnesmerkene her i Minnelunden.