Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyhet, medrepresentanter,

I dag åpner vi det 163. storting. Folkets valgte representanter tar på nytt sete i denne sal.

Stortingets høytidelige åpning er et vakkert og symbolmettet uttrykk for de lange linjene i vårt folkestyre. Den er legemliggjøringen av de rammene og de tradisjonene som er bærebjelken i det norske demokratiet, og dermed i samfunnet.

Aller tydeligst er det ved at de tre statsmaktene er samlet her i dag.

Vi ser også at våre fremste forvaltere av ytringsfriheten som alltid er på plass i presselosjen.

Stortingets åpning er en anledning til å stoppe opp og reflektere over det arbeidet vi står midt oppe i, det ansvaret alle vi her i salen er betrodd av det folket vi representerer og om de nye oppgaver som ligger foran oss i den kommende sesjonen.

Vi har lagt et år bak oss hvor stormene herjet både i og utenfor vårt eget hus. Demokratiets helsetilstand er et tema som diskuteres oftere enn på lenge. Ikke bare her hos oss, men i store deler av verden.

Sjelden har det vært knyttet så stor spenning til så mange valg i tradisjonelt solide demokratiske stater. Demokratiet settes på prøve både i og utenfor valglokalene. Spillereglene utfordres, og noen steder ser vi at folket begynner å miste troen på demokratiet.

Det handler om mye. Blant annet handler det om tillit. Tillit til systemet og til institusjonene. Og om tillit til de menneskene som befolker demokratiets organer.

Tillit til oss som er samlet her i dag for å gå i gang med et nytt år med hardt arbeid.

Vi er så heldige at vi fortsatt er folkevalgte i et land der tilliten mellom borgerne, og borgernes tillit til nasjonalforsamlingen er svært høy.

Vi vet også at norske barn og unge er blant de som har størst tillit til demokratiet og de demokratiske institusjonene. Det er gledelig, men det forplikter.

Tilliten fra velgerne må vi fortsette å gjøre oss fortjent til. Det kan vi bare gjøre ved å skjøtte tillitsvervet med engasjement, mot, respekt for hverandre og med ydmykhet for oppgaven og tilliten.

I løpet av dette stortinget skal vi også markere 100-årsjubileet for at den alminnelige stemmeretten i landet vårt også gjaldt de fattige.

Å arbeide for reell mulighet for deltagelse for alle samfunnsgrupper er en viktig oppgave også i vår egen tid.

For et år siden var det mange nye ansikter her i salen. Mange som ikke visste hva som lå foran dem.

I løpet av det året som har gått har de lært det som det er umulig å forstå fullt ut uten å erfare det selv: Stortingshverdagens mange ansikter.

Uavhengig av hvilket av de ni partiene på Stortinget vi representerer er hverdagen her preget av hardt og seriøst arbeid for å nå de målene vi tror på, for å gjøre den jobben vi har lovet de tusener av velgere som har stemt på oss.

I forrige stortingssesjon behandlet vi 452 saker. Rekordmange av dem, så mange som 208, var representantforslag. Stortingsrepresentantene stilte i tillegg 2270 spørsmål til regjeringen.

Tallene vitner om høy aktivitet og er helt i tråd med det alle barn lærer om Stortingets virke;
– vi bestemmer lovene i landet vårt
– vi bestemmer hvor mye penger staten skal bruke og hvordan pengene skal brukes
– og, VI, kontrollerer regjeringen.

Vi vet at vi går mot travle dager også når vi nå tar fatt på arbeidet.

Deres Majestet,

Når vi 169 folkevalgte stortingsrepresentanter igjen møtes til ansvarsfull gjerning er det i visshet om de store oppgavene som ligger foran oss og det ansvar vi har påtatt oss.

Vi samler vi oss i det gamle ønsket:

Gud bevare Kongen og fedrelandet!