Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen.

Gratulerer med dagen alle sammen!

Og det er jammen godt å se dere fra Vålerenga skole, denne litt underlige 17.mai-morgenen.

Om et par timers tid skulle Karl Johans gate, akkurat som gater og veier over hele Norge, vært fylt av syngende barn som feirer Grunnloven og det fellesskapet som er bygget på den, ved å gå sammen i barnetogene.

17. mai har vært uten barnetog før. Sist gang var da det var krig i Norge.

Men 17. mai for 75 år siden, i 1945, var bare en uke etter frigjøringen. Det var uten tvil den gladeste 17. mai-feiringen noen gang.

Moren min vokste faktisk opp på Vålerenga. Hun gikk på Vålerenga skole, som dere. Den dagen Tyskland angrep, i 1940, var hun på vei til Vålerenga skole, men ble stoppet av storebroren sin, som fortalte at det hadde blitt krig.

Og under krigen fikk hun ikke heller gå på skolen sin. For som dere kanskje vet, hadde de tyske okkupasjonsstyrkene tatt Vålerenga skole og gjort den til bolig for så mye som 1000 tyske soldater. Derfor måtte hun gå på en annen skole, så lenge krigen varte.

I 1945 gjorde freden som nettopp var vunnet at det ble ekstra fint å feire 17. mai. Vi kan også glede oss til neste 17. mai, når alle kan gå i barnetog som vanlig igjen. Vi får i hvert fall lov til å feire i år, selv om det blir annerledes.

Det er umulig å tenke seg et vakrere og tydeligere uttrykk for det åpne og inkluderende fellesskapet som både 17. mai og den Grunnloven vi feirer i dag representerer, enn akkurat barnetog.

I år er det til og med akkurat 150 år siden det første gang gikk barnetog gjennom Oslos gater, forbi Stortinget og opp til Slottet.

Sånn blir det ikke i år. Årets 17. mai blir mer stille og ettertenksom, kanskje. Men det betyr ikke at den er mindre verdifull.

Mer enn vanlig feirer vi den bare med våre nærmeste. Og vi får en anledning til å tenke litt mer enn vi pleier på det vi faktisk feirer i dag.

Siden 1814 har Grunnloven vært fundamentet for samfunnsbyggingen vår. Den er reisverket vi har bygget Norge rundt.

Den har gitt retningen og vært målestokken i gode og mindre gode dager.

Det gjelder også i år, under arbeidet med å håndtere koronakrisen. Grunnloven har vært rettesnoren i jakten på fungerende politiske løsninger, og garantisten for at det demokratiske systemet fungerer, og alles rettigheter er intakt.

Enda en gang har den vært til hjelp når landet skal loses gjennom vanskelige tider.

For sjette gang legger vi blomster ved Christian Frederik-statuen på 17. mai her på Eidsvolls plass. Med det anerkjenner vi den avgjørende rollen Christian Frederik spilte for Norges frihet, for grunnlovsverket, i 1814.

Den grunnloven som ble skapt på Eidsvoll er fortsatt et levende dokument, som også tok høyde for mange av de prøvelsene Norge har vært utsatt for siden 1814.

Inkludert krig og truende epidemier.

Det er i vissheten om at den arven fortsatt er levende og viktig, vi feirer 17. mai.

Kjære alle,

Jeg er sikker på at vi alle sammen skal klare å få gjort mye av det vi er glade i å gjøre denne dagen. I den forbindelse vil jeg også få takke Kvindelige Studenters sangforening, som har kommet for å synge for oss i år også.

Jeg ønsker alle en fin 17. mai. Gratulerer med dagen!