Gratulerer med dagen, alle sammen.

Og helt spesielt velkommen til dere fra Ruseløkka skole, skolen som skulle gått først i 17.-maitoget i år, siden skolen deres er 150 år i år. Jeg er veldig glad dere er med oss her.

Jeg vil også si tusen takk til Det Norske Solistkor, for den nydelige fremføringen av Gud Signe vårt dyre Fedreland!

***

Endelig er det 17. mai – og i dag skal vi feire. Med glede og med alvor.

Selv om gater, veier og skolegårder er tommere i år enn vi er vant til – så står ingen flaggstang naken.

Flagget i rødt, hvitt og blått vaier over hele landet –

for frihet, for felleskap, for folkestyre –  

og for grunnloven vår.

Vi flagger for alt det vi feirer og er takknemlige for hver eneste 17. mai.

I 1821, bare sju år etter at vi fikk vår egen grunnlov, så fikk vi vårt eget flagg. Dermed feirer vi i år 200-års jubileum for det norske flagget. 

Flagget ble valgt av folkets representanter på Stortinget. Det skulle være den nye nasjonens eget flagg.

Og fargene som ble valgt var frihetens farger – rødt, hvitt og blått – som i det franske og amerikanske flagget.

Når det norske flagget heises, så er det ikke for å symbolisere selvgodhet, ensartethet eller isolasjon. Det er ikke for å stenge noen ute.

Tvert imot.

Valget av frihetens farger forplikter oss – også i dag.

Frihetens farger forplikter på mangfold. Demokratiet skal favne forandring, frie ytringer, fellesskap og forskjellighet.

Frihetens farger forplikter oss til å se ut over oss selv. Ingen eier friheten alene. Menneskerettighetene og demokratiet får bare sin gyldighet når det gjelder for alle.

Og dette er demokratiets styrke - og kjernen i frihetens fortelling, som vi feirer på nytt og på nytt hver 17. mai: Frihetens fortelling skal favne stadig flere.

***

«Også vi, når det blir krevet,..».

Står det i nasjonalsangen vår.

For mange har det siste året vært svært krevende.

Men Grunnloven og demokratiet vårt ble ikke bare laget for de gode og enkle dagene.

Vi feirer Grunnloven med fest og jubel hver 17. mai – men Grunnlovens verdi ligger i å være traust og slitesterk alle vanlige hverdager – og i at den er robust og stabil også når dagene blir krevende og vanskelige.

Demokratiet vårt skal få oss gjennom kriser og usikkerhet. Det skal stå seg en regnværsdag.

Eidsvollsmennene grep sjansen til å etablere en norsk selvstendighet og et folkestyrt demokrati, midt i en omskiftelig og usikker tid. Det var ingen garanti for at det skulle gå godt.

Så ble det da heller ikke helt som de hadde tenkt, det ble en ny union. Det ble nye utfordringer.

Men folkestyret, Stortinget og fundamentet for det stadig mer etablerte demokratiet ble bevart. Det bygger vi på den dag i dag.

Vi er samlet her ved Christian Frederiks statue. Christian Frederik ble ingen varig konge i Norge. Men den kongstanken som han og riksforsamlingen på Eidsvoll sto for, om en egen grunnlov og frihet for Norge, den ble en varig grunnmur for vårt folkestyre.

***

I dag feirer vi med flagg og fest. Men til høsten kan vi igjen feire folkestyret med å bruke stemmeretten.

Og hver dag hele året kan vi feire og verne om folkestyret med å bruke ytringsfriheten, og støtte opp om en respektfull og anstendig debattkultur.

***

Kjære alle sammen.

Demokratiet er en daglig gave og en daglig oppgave. Vi skal ta vare på og videreutvikle et godt og inkluderende samfunn for alle, der gjensidig respekt, medbestemmelse og verdsetting av mangfold preger fellesskapet vårt.

Gratulerer med dagen.