Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen.

Kjære alle sammen!

Jeg vil si ekstra velkommen til Kvindelige Studenters Sangforening og elever og korps fra Østensjø skole. 

Gratulerer med dagen!

Det er noe eget med morgenen på 17. mai, mens det fortsatt er ganske stille. Om et par timer er byen full, som den er hver 17. mai.

Vi vet så godt hva som kommer, men kan likevel ikke være helt sikre på hva dagen vil bringe. Eller fremtiden for den saks skyld.

For 17. mai handler om både fortid og fremtid.

Få mennesker i vår historie er bedre eksempler på det uforutsigbare enn Christian Frederik: Den omsvermede ballprinsen som åpnet døren til Norges frihet og gjorde grunnlovsverket mulig; kongen som forsvarte Grunnloven da krigen kom og fred måtte forhandles; tronarvingen som mistet sitt nye kongerike og reiste hjem til Danmark, hvor han endte som eneveldig konge.

Uten Christian Frederik ville det ikke vært noen grunnlovsdag 17. mai. Ingen samlende og inkluderende folkefest hver vår.

17. mai ville heller ikke vært det nasjonale samlingspunktet den er hvis ikke Henrik Wergeland og noen til hadde gjort den til barnas dag. Alle som vokser opp i Norge har barndomsminner fra 17. mai. Jeg husker ennå følelsen av forventning og høytid fra da jeg selv var liten.

Den dagen opplever alle at vi er velkomne i fellesskapet, helt uavhengig av hva vi tror på, hvor bestemoren vår fikk sine første skrubbsår på knærne eller hvilket språk vi snakker ved middagsbordet.

Om to timers tid kommer dere fra Østensjø skole forbi her som første skole i barnetoget. Dere skal lede an i en tradisjon som går nesten ubrutt tilbake til det første barnetoget gikk forbi her i 1870.

For 148 år siden gikk 1 200 gutter i barnetoget her i byen. I dag skal 60 000 jenter og gutter av mange ulike opphav gå syngende og flaggviftende forbi her. Jeg gleder meg til å vinke til dem alle sammen fra balkongen der oppe.

Det kan ikke tenkes noe bedre bilde på endringene landet vårt har gått gjennom enn det sprudlende og mangfoldige barnetoget som snart kommer opp Karl Johans gate her.

Det finnes heller ikke noe mer kraftfullt bilde på det åpne og inkluderende i vårt samfunn enn barnetoget.

Barnetoget er selve bildet på et samfunn som har blitt mer demokratisk, mer rettferdig og mer sammensatt siden 1814.

Og det gir håp for fremtiden.

For hva er det de 60 000 barna fra hele Oslo – og alle barn landet rundt – er med på? Jo det er feiringen av de helt grunnleggende verdiene vi bygger samfunnet vårt på. Toget er uttrykk for at vi står sammen om fundamentet for fellesskapet vårt, og at det fellesskapet og de verdiene er åpne for alle som vil slutte opp om dem.

Og vi vet at nettopp barna er blant de ivrigste tilhengerne av de rettighetene Grunnloven har garantert i 204 år. Ikke minst retten til å ytre seg. Retten til å mene noe.

Den retten ligger fast. Det vi må styrke er motet til å bruke ytringsfriheten. Vi er nødt til å oppdra barn som er trygge nok til at de tør å delta og som tør å mene.

Det kan bare skje hvis barna får delta også på årets 364 andre dager. De må ha trygge rammer der de kan delta, på skolen og på fritiden der de kan inngå i fellesskap og være med på egne premisser.

For eksempel i korps, som gir oss selve lydsporet til 17. mai. I korpsene teller hver stemme. Hver og en har sin stemme som er ulik de andre, men er viktig for helheten.

I år er det spesielt god grunn til å feire og takke korpsene.

Ja, det er faktisk musikkorpsenes år, fordi Norges Musikkorps Forbund fyller 100 år i år.

Som jeg begynte med å si: Noe ligger fast, som alle landets musikkorps for at de fyller gater og torg med musikk på grunnlovsdagen.

Likevel vet vi aldri helt hva fremtiden vil bringe.

Men vi kan påvirke fremtiden ved å forvalte og verne det vi har, samtidig som vi tar til oss det nye. Dét er en av lærdommene fra historien om Christian Frederik, og god grunn til å legge blomster ved statuen hans på 17. mai.

Gratulerer med dagen, og ha en flott 17. mai alle sammen.