Deres Kongelige Høyhet,
Statsminister,
Medaljemottakere og veteraner,
Kjære alle sammen, 

Ladies and gentlemen,

It is a pleasure and an honour for me to attend this ceremony today, to express our gratitude and respect for those men and women who have put their lives at risk to serve our country.

For de fleste av oss har friheten få omkostninger, andre enn de forpliktelser vi har for å sikre et sterkt og godt fellesskap i vårt demokrati.  

Men, som dere veteraner vet så inderlig vel: vår felles frihet har en høyere pris. Den prisen betales av dere som tjenestegjør på vegne av Norge i farlige og vanskelige operasjoner. I dag er vi samlet for å uttrykke vår ektefølte og varige takknemlighet for den innsatsen dere og andre har gjort.

Frihetens pris lærte vi da Norge var okkupert under andre verdenskrig. Kampen for demokratiet var blodig, og det krevde store menneskelige ofre både i, og ikke minst utenfor, Norges grenser.

Konsekvensen av den lærdommen har vi tatt i tiårene etterpå, når vi har valgt å delta i fredsbevarende oppdrag og væpnede konflikter på fire kontinenter, som del av større fellesskap.

Siden 1945 har vi sluppet å oppleve krig på eget territorium. Oppdragene vi sender soldater til utenfor våre grenser, har hatt til hensikt å sørge for at det forblir slik. 

Det er ikke lite vi ber våre soldater om.

Vi ber våre medborgere om å sette liv og helse på spill på vegne av oss alle – for å sikre eller gjenopprette fred, og for å bygge og forsvare demokrati og frihet.

Vi vet at det alltid er fare for at noen av de som reiser ut ikke kommer hjem igjen, eller at de kommer hjem med uopprettelige skader.

Dessverre har vi for mange ganger erfart at den frykten er alt annet enn ubegrunnet.

Vi vet også at våre veteraner bærer med seg tunge erfaringer, minner og inntrykk når de kommer hjem. En bagasje ingen av oss som ikke har vært i deres støvler har noen forutsetning for å forstå. Den bagasjen kan være tung å bære, og mange bærer på den lenge – kanskje livet ut.

Det er ikke lite vi ber våre soldater om. 

Vi må også innse at våre veteraner opplever å bli sett på som personlige representanter for Norges militære aktiviteter. Det gjelder på gode så vel som mindre gode dager.

Vi takker våre veteraner for deres personlige innsats i situasjoner som til syvende og sist er vårt felles ansvar.

I dag er det i denne sammenhengen vanskelig å komme utenom det lengste og mest dramatiske oppdraget våre soldater har stått i siden andre verdenskrig: krigen i Afghanistan. 

Debatten som nå kommer om Norges innsats i Afghanistan er legitim og nødvendig. Samtidig er mitt håp at den debatten ikke vil oppleves vond for veteranene og at de ikke må føle at diskusjonene retter seg mot dem personlig   

Vi skylder våre veteraner fra Afghanistan og alle andre steder mye – ikke minst å anerkjenne deres store, gode og oppofrende innsats. 

Den anerkjennelsen og takken må holdes adskilt fra debatten om de politiske prosessene som sendte dere dit for å gjøre en jobb i tjeneste for landet. 

Veteranmonumentet er nå reist. Det monumentet vil stå lenge. 

Veteranmonumentet og minnelunden vil bli stående som en påminnelse om at vår felles frihet har en høyere pris og som en hyllest og en ektefølt takk for de ofre våre veteraner har vært beredt til å gi – og har gitt. 

Et annet monument over våre veteraners innsats er like viktig: den fortsatte freden og friheten vi lever i og med hver dag. Det monumentet er mindre vedlikeholdsfritt enn en bauta av stein – vi må være forberedt på å forsvare det hver eneste dag.

På vegne av Stortinget vil jeg uttrykke vår takknemlighet til alle kvinner og menn som har tjent og tjener Norge i våre militære styrker.

I dag får vi denne vakre minnelunden og det viktige veteranmonumentet. De vil være varige symboler på vår takknemlighet, og på at vi ikke glemmer den innsatsen og de ofre enkeltmennesker har gjort for oss alle.  

De vil styrke den plassen våre veteraners innsats har i vår kollektive hukommelse. Her kan veteraner og andre hvile i ro og ettertanke ¬– og nye generasjoner har fått et sted for å lære og minnes.