Selv når en bor i Norge, er det ting å bekymre seg over. Det som bekymrer meg mest i vårt offentlige ordskifte, er den nådeløse hetsen og personangrepene i kommentarfeltene, de økte truslene og trakasseringen mot de som ytrer seg.

Jeg snakker mye med barn og unge om hvor viktig det er å engasjere seg, tørre å si sin mening og respektere hverandre for ulike synspunkter.

I fjor møtte jeg Oda Amalie, et av de sterke møtene jeg aldri vil glemme. I en alder av 19 år ble hun valgt inn som eneste representant for sitt parti i kommunestyret. Få måneder etterpå var hun med å legge ned en av skolene i kommunen. Etterpå ble hun møtt med både hatefulle ytringer og trusler som gikk på livet løs – for å arbeide for det hun tror på. Tenk hvordan det påvirker en tenåring! Tenk hvordan en slik opplevelse kan bidra til å skremme unge bort fra videre engasjement. Oda er sterk og fortsatt politisk aktiv. Heldigvis!

Barneombud, statsråd, kjære alle sammen!

Først og fremst takk til Barneombudet for å ha tatt dette initiativet. Takk også til dere unge eksperter. Vi trenger råd og ønsker fra dere som er født inn i den digitale hverdagen.

Det er lett å være stolt av det norske demokratiet med mange aktive politiske partier, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner som bidrar til å utvikle samfunnet. Det ser vi blant annet når fagkomiteene på Stortinget har åpne høringer, i friske politiske debatter i eller utenfor Stortingssalen eller ved de over 300 demonstrasjonene som hvert år arrangeres på Eidsvolls plass utenfor kontoret mitt.

Dette er en styrke, men det er ingen selvfølge at vi har det slik. Vi må alle gjøre en innsats for å opprettholde dette engasjementet. Vi må kjempe for å ha en tone i den offentlige debatten som gjør at folk orker å si ifra om det de mener og tror på. Vi må kjempe for å en ytringskultur som gir trygghet for alle. Ikke minst for barn og unge, som skal arve demokratiet vårt.

Stortinget har et spesielt ansvar for å forvalte Grunnloven. Som leder for Stortinget føler jeg sterkt på dette ansvaret. Det gjelder også Grunnlovens paragraf 100: Ytringsfrihet bør finne sted.

Det gjelder også for dem som står på terskelen til å engasjere seg. Men hvordan er det å teste ut ytringsfriheten når man samtidig ser hvordan enkelte blir herjet med av meningsmotstandere? Hvordan påvirker en fiendtlig tone – analogt eller digitalt – unge menneskers lyst til å stå fram? De må føle trygghet for å benytte seg av denne friheten.

Det er vårt ansvar som voksne å sørge for det. Skal vi bevare demokratiet, må vi legge grunnlaget for etterveksten.

Hadde Oda Amalie visst hva det kunne koste å stille opp for samfunnet, er jeg redd hun hadde valgt slik en jente her i Oslo gjorde. Oslopolitiker Abdullah Alsabeegh fortalte om henne i et innlegg i Dagbladet i fjor høst. Han hjalp henne med å skrive et leserinnlegg om en sak hun var engasjert i. Men da han spurte hvordan innlegget var blitt tatt imot, viste det seg at hun hadde latt være å sende det. Hun fryktet reaksjonene i kommentarfeltet. Hun var redd for konsekvensene fordi hun bærer hijab.

Slik kan vi bare ikke ha det. De unge stemmene må ikke stilne, de er jo fremtiden vår.

Enhver ytring som ikke finner sted av frykt for konsekvensene, er et nederlag for demokratiet. Hvis dagens unge ikke orker å engasjere seg i dag, hvordan skal det da gå med engasjementet framover? Hvordan skal det gå med den offentlige debatten? Hvordan skal det gå med rekrutteringen til alt det frivillige arbeidet innen politikk og organisasjonsliv? Vil vi da se tomme høringssaler, blanke debattsider i avisene og en tom Eidsvolls plass?

Alle skal føle trygghet for å benytte seg av sin ytringsfrihet i ethvert forum og for enhver sak. Stor eller liten har ingen betydning.

Derfor har jeg tatt initiativ til kampanjen #Siifra – for et tryggere debattklima. Kampanjen er tverrpolitisk og med på laget er både Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomspartiene. Samarbeidet med dem var nyttig. Og jeg vil si litt oppsiktsvekkende også.

For: Det største problemet for unge engasjerte er ikke reaksjonene fra andre unge, kunne de fortelle. Det er vi voksne som både benytter hersketeknikker og direkte trusler for å stanse ytringer vi ikke liker.

Derfor laget vi en veileder for ungdom på terskelen til den offentlige debatten. Den gir fem råd om hvordan man skal delta i debatten, hva som kjennetegner en god og saklig debatt de må stå i og hvilke debattknep de ikke må tåle. Så til noe særs viktig. Det er ikke så lett å være ung og vite hvor grensene går for hatefulle ytringer. Derfor gir vi i veilederen spesifikt råd om hva som er hatprat/sjikane og trusler og at en da bør rapportere og vurdere å politianmelde.

Fordi vi voksne både er hovedproblemet og samtidig bør stå i første rekke og forsvare unges rett til å engasjere seg, har vi også laget fem råd til voksne både om egen opptreden og hvordan vi kan stå opp for de unge. Råd som både minner oss på at det alltid er vårt ansvar å oppføre oss skikkelig i debatten. Og råd om at vi voksne være mer hverdagshelter og #Siifra – dersom vi ser trusler, sjikane eller andre former for uakseptable kommentarer.

Vi må ta de unge på alvor. De har meninger vi voksne trenger å høre. Derfor må vi også bidra til at barn og unge får en god debattopplevelse.

Ungene våre er så digitale at de overgår oss voksne i tidlig alder. Ikke bare er det snakk om å si sine meninger digitalt. Som vi akkurat hørte, er nettet også en arena for å lokke og lure unge, tillitsfulle mennesker.

For #Siifra er målet å bidra til en bedre ytringskultur uansett plattform. Derfor skal initiativet være lett tilgjengelig digitalt. Vi lanserer i disse dager en egen siifra-side på stortinget.no. Der vil dere finne veilederen vår på sju forskjellige språk. Det blir også annet materiell som blir lett å dele digitalt. Hjelp oss gjerne med å spre budskapene.

Grunnloven er demokratiets ryggrad som vi alle bør føle et felles ansvar for å holde oppe. Den trenger pleie og omsorg for å bevares og helst styrkes. Dette høynivåmøtet er et godt tiltak.

Jeg signerer med glede felleserklæringen før jeg må vende tilbake til demokratiets hjerte og lede debatten der slik at den kan være et eksempel å følge.

Lykke til og takk for meg!