Kjære alle sammen,

Først av alt – gratulerer så mye med dagen!

Bydelsmødrene er et prosjekt jeg har vært oppmerksom på en liten stund, og derfor er jeg veldig glad for at jeg får lov til å komme hit til dere akkurat i dag. 8. mars er en viktig dag for oss alle.

Hvert år i dagene før kvinnedagen kan vi lese innlegg i avisene og på sosiale medier som debatterer hvorvidt denne dagen har utspilt sin rolle eller ikke. Mange mener at her i Norge har vi kommet så langt når det gjelder kvinners rettigheter at vi ikke lenger trenger å markere dagen.

På mange måter skulle jeg ønske at dette var rett. Likevel vet jeg at det fortsatt er behov for oppmerksomhet om kvinners rettigheter og kvinners plass i samfunnet. Som også dere vet og erfarer hver dag er det dessverre ikke slik at det føles naturlig for kvinner i alle deler av befolkningen å gjøre stemmen sin hørt.

Tidlig i fjor høst ble jeg intervjuet av et tv-team fra pakistanske HUM-TV. Kanalen var i de nordiske landene for å lære mer om folk og kultur. I intervjuet ble jeg stilt spørsmål om hvordan jeg klarte å balansere alle pliktene på hjemmebane med jobb. Den unge kvinnelige programlederen ville vite om ikke dette var ekstra vanskelig siden jeg tross alt var en kvinne.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt forbauset med en gang jeg fikk spørsmålet – det var lenge siden jeg hadde tenkt særlig over dette.

Hele mitt voksne liv har jeg kombinert jobb og familie som den største selvfølge. Jeg har delt plikter og ansvar på hjemmebane med min mann. Det er krevende så klart – jeg har mang en gang følt den berømte tidsklemma på kroppen.

Jeg tror nok likevel mange kvinner som har vokst opp i Norge, slik som meg, tar for gitt at de kan ha en familie samtidig som de jobber og engasjerer seg i samfunnet forøvrig.

Vi er et av verdens mest likestilte land. Vi har kvinnelig stortingspresident, kvinnelig statsminister og kvinnelig høyesterettsjustitiarius. For ikke å glemme kvinnelig utenriksminister og kvinnelig finansminister. Kvinner kan bli og gjøre det de vil.

Men intervjuet med HUM-TV minnet meg om at det faktisk ikke er mer enn en generasjon siden ting så helt annerledes ut her i landet.  

I 2018 markerte vi at det var 40 år siden likestillingsloven ble vedtatt. Og med likestillingsloven kom også de første barnehagelovene, og ordningene for foreldrepermisjon. Alt dette er tiltak som har hatt stor betydning for kvinners stilling i samfunnet og ikke minst for samfunnet som helhet.

Visste dere for eksempel at det er beregnet at Norge ville gått glipp av nærmere 3300 milliarder kroner i inntekter de siste 40 årene hvis ikke likestillingsloven og de andre tiltakene hadde gjort det enklere for kvinner å arbeide utenfor hjemmet? Det er mye penger.

Dersom noen hevder at kvinner ikke er en ressurs, tar de med andre ord grundig feil. Ikke nok med at vi sørger for barn og hjem, for å oppfostre arbeidskraft og tankekraft til fremtiden; vi sørger også for penger i statskassen. Og vi engasjerer oss ikke minst i frivillig arbeid.

Bydelsmødrene et lysende eksempel på denne frivilligheten og på hvilke ressurser som bor i oss kvinner; på hva vi kan få til bare vi selv tror på det og omgir oss med mennesker som heier oss frem.

Dere viser gjennom eksempel at kvinner på alle vis er fullverdige medlemmer både i lokalsamfunnet, men også storsamfunnet. Og dere viser betydningen av kvinners deltakelse for utviklingen av trygge og gode lokalsamfunn så vel som for storsamfunnet.

Alt dette gjør dere ved å sakte men sikkert bygge tillit og relasjoner til de som benytter seg av Bydelsmødrenes tilbud. Rammene for deltakelse i form av lover og regler er på plass, men hvis ikke kunnskap og tillit følger med på lasset hjelper det lite. Tillit mellom mennesker og tillit til institusjoner er avgjørende for å kunne tilegne seg nødvendig kunnskap om samfunnet man bor i, noe som er en forutsetning for å kunne delta. 

Norge er et land preget av høy tillit. Men tilliten kan ikke tas for gitt, den må jobbes med. Helt fra barnsben av. Og kanskje særlig overfor nye medborgere som kommer hit fra samfunn som ikke er preget av samme grad av tillit.

Å jobbe for likestilling, likeverd, tillit, demokrati og deltakelse i alle deler av befolkningen er en kontinuerlig jobb. Hvis vi kommer i mål med bedre inkludering av alle grupper, må vi fortsatt jobbe for at det skal forbli sånn også i fremtiden.

Som politikere må vi gjøre vår del av jobben, men vi er samtidig helt avhengig av innsats fra frivillige slik som dere i Bydelsmødrene. Målgruppen deres er kvinner som på en eller annen måte er marginaliserte og ofte isolerte. Men dere når så mange flere ved å etablere kontakt med denne målgruppen. Dere når hele familier og bidrar til at mange barn og unge i deler av Oslo får endret sine oppvekstvilkår.

Som voksne må vi starte med oss selv dersom vi ønsker at våre barn og unge skal ta gode valg som ganger dem selv og de rundt dem. For at våre unge skal vokse opp og bli aktive, demokratiske deltakere, må vi selv være deltakere.

Bydelsmødrene er kort og godt slik jeg ser det ikke bare et svært verdifullt tilbud for målgruppen, men av stor betydning for demokratiet.

Takk for den viktige jobben dere gjør for kvinner og deres familier, og nok en gang takk for at jeg fikk lov til å komme hit for å feire den internasjonale kvinnedagen med dere.