Deres Majestet,
Ærede Landshøvding,
Kommunfullmäktiges ordförande,
Alle ildsjeler på svensk og norsk side bak dette enestående arrangement,
Mine damer og herrer,

”Det var noe bråk i gangen i første etasje. Jeg hørte mørke, sinte stemmer, og mellom dem en svak kvinnestemme. Ble fort klar over hva det dreide seg om, kjente til at Gestapo-representanter fra Ålesund i disse dager hadde lagt sin virksomhet til Kristiansund. Tunge støvler trampet i stor fart oppover trappene til annen etasje, og stormet inn i rommet hvor jeg oppholdt meg”.

Slik begynner tidligere statsminister Trygve Brattelis erindringer om hans tid som Nacht und Nebel-fange i Tyskland under 2. verdenskrig.

3 år senere veide han 47 kilo da han ble reddet av de hvite bussene i mars 1945 fra fangeleiren Vaihingen. Han kom hjem.

Deres Majestet, ærede gjester,

Våre liv er trygge i dag. Våre samfunn er trygge i dag. Vi kan ikke forestille oss frykten og smerten under den andre verdenskrigen. Støvler som tramper i trappene.

Vi kan ikke begripe forakten for menneskeverdet som overmakten bygget på. Fordi vi i dag lever i en samfunnsorden bygget på menneskerett, moral og demokratisk handling.

Vitenskapsmannen Isaac Newton sa: ”Hvis jeg har sett videre er det fordi jeg har stått på skuldrene til giganter”. Folke Bernadotte var en gigant. En gigant som valgte sin gjerning da det gjaldt som mest.
De som satte sine liv på spill i Sverige, i Danmark og i Tyskland var giganter. Og de som kom hjem var giganter. Tok opp sin gjerning. Og bygget våre nye samfunn.

De ble blant våre samfunns viktigste byggmestrer.

De reiste seg til ledende posisjoner i politikken, i pressen, i nærings- organisasjonsliv. De sto på for det samfunnet som i dag står trygt forankret i menneskeverdet. Et menneskeverd som rommer alle. Et samfunn for alle.

Våre nordiske samfunn står på skuldrene til alle de. De som reddet. Og de som ble reddet.

På en dag som denne minnes vi derfor Bjørn Egge, fangenummer 116682, som ble fraktet hjem i en hvit buss våren 1945, og som gikk bort i juli i år. Krigshelt, offiser, FN-forkjemper og en av våre viktigste vitner om krigens overgrep. En samfunnskjempe.

Deres Majestet, ærede gjester

De hvite bussene gir i dag utsyn til historien som aldri må gjentas. Tidsvitnene fra dem som var med gir innsyn om lidelse og gru. Men også håp. De hvite bussene er derfor historien om å velge å engasjere oss. Eller å være likegyldig. Å hjelpe eller lukke øynene.

Bussene fant fram til noe av den verste råskap verden har opplevd. Bussene fant også de overlevende, og fikk dem hjem.

De hvite bussene forteller om verdier som ble trampet på i flukt, og i fangeskap. Og de hvite bussene forteller om verdier som ble gjenreist i redningsaksjonen.

Det går alltid en grense. Den Hvite Bussen viser oss hvor veien gikk og hvor grensen går.

Deres Majestet, ærede gjester,

Våre nordiske samfunn har et historisk fellesskap. Et felleskap testet og utholdt da det gjaldt som verst. Vi er ett broderfolk.

Norge vil aldri glemme denne farefulle, men vellykkede redningsaksjonen fra svensk og dansk side:

For De hvite bussenes aksjon som reddet så mange norske og danske fanger, og fanger fra 25 andre nasjonaliteter. Og for at de ga livet til fangene på nytt retter Norge sin dype og inderlige takk til Sverige, Svenska Röda Korset, grev Folke Bernadotte og kvinner og menn på De hvite bussene.

”Inn i brakka kom en stor svensk sjåfør. Å, om vi kunne ha omfavnet ham”, noterte Trygve Bratteli i sin dagbok i 1945. Den store svensken ble redningen. Og en hvit buss.

Takk!