Tale ved Tråante 2017
Stortingspresident Olemic Thommessens tale på torget i Trondheim sentrum 6. februar 2017.
Plenumsleder, sametingspresidenter, statsminister,
kjære alle samiske venner,
Gratulerer med dagen!
De menn og kvinner som var til stede i Metodistkirken her i byen, for 100 år siden i dag, visste hvilken historisk begivenhet de deltok i. De bar på en drøm og satte seg mål å kjempe for.
Fra talerstolen fikk forsamlingen høre foregangskvinnen Elsa Laula Renberg mane det samiske folk til samling om felles kamp. Kampen stod om samiske rettigheter, om bevaring av samisk kultur og livsgrunnlag.
Men Elsa Laula Renberg sa også noe annet viktig, nemlig at samenes kamp bare kan lykkes gjennom en bedre forståelse mellom folkegruppene i landet.
Fra dette går det en linje til kong Haralds berømte åpningsord i Sametinget i 1997: Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.
Det vi feirer i dag er gjennombruddet for den samiske samlingstanke, foreningen av samiske interesser rundt felles politiske mål.
Samlingstanken ble født i trange kår, og det skulle ta altfor lang tid før den bar frukt. Lenge, også etter 1917, ble det ført en fornorskingspolitikk som ikke bare var uklok og basert på fordommer. Den innebar også overgrep og undertrykkelse av den samiske befolkningen.
Det var til stor skade for det samiske folk. Assimileringstanken var også et tap for det norske samfunnet som helhet.
I dag vet vi heldigvis bedre. Den samiske kulturen er levende og har et sterkt samtidsuttrykk. Samefolket har noe som er enestående: en kultur som verden er nysgjerrig på, historier som er unike. I sum gjør dette norsk kultur rikere.
Den viktigste lærdommen gjennom disse hundre år er kort sagt: ulikhet er en ressurs, samfunnet bygges gjennom alles mulighet for å delta, tillit mellom innbyggerne oppstår ikke av seg selv.
På disse innsiktene skal vi bygge de neste hundre år.
På vegne av Stortinget vil jeg på nytt få gratulere den samiske befolkningen med 100-årsjubileet.
Tråante 2017 sárdni
Dievasčoahkkinjođiheaddji, sámediggepresideanttat, stáhtaministtar, buot ráhkis sámi ustibat,
Lihku beivviin!
Dat albmát ja nissonat geat ledje Metodistagirkus dán gávpogis, aiddo 100 jagi dassái, dihte man historjjálaš dáhpáhussii sii serve. Sis ledje niegut ja bidje mihttomeriid maid ovddas galge dáistalit.
Sárdnestuolus besse oassálastit gullat bálggesčuolli Elsa Laula Renberg ávžžuheamen sámi álbmoga čoahkkanit oktasaš dáistaleapmái. Galge dáistalit sámi vuoigatvuođaid ja sámi kultuvrra ja birgenlági seailluheami ovddas.
Muhto Elsa Laula Renberg dajai maiddái eará dehálaš ášši, namalassii ahte sámiid dáistaleapmi sáhttá duššefal lihkostuvvat buoret áddejumiin riikka álbmotjoavkkuid gaskkas.
Dás lea čanastat gonagas Haralda beakkán rahpansániide Sámedikkis 1997:s: Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga territoria ala – norgga ja sámi.
Odne mii ávvudat sámi ovttastusjurdaga menestumi, sámi beroštumiid ovttastumi oktasaš politihkalaš mihttomeriid buorrin.
Ovttastusjurdda vulggii heajos dilis, ja galggai gollat menddo guhkes áigi ovdalgo bohtosat šadde. Guhká, maiddái maŋŋá 1917, lei dáruiduhttinpolitihkka mii ii lean dušše dáidemeahttun ja vuođđuduvvon ovdagáttuide. Dat mielddisbuvttii maiddái gillámuša ja sámi álbmoga badjelgeahččama.
Dat lei stuorra vahágin sámi álbmogii. Assimilerenjurdda lei maiddái vahát obalohkái norgga servodahkii.
Dál mii lihkus diehtit buorebut. Sámi kultuvra lea ealas, ja das lea nana dálááiggeovdanbuktin. Sámi álbmogis lea juoga erenoamáš: kultuvra mii boktá máilmmi sáhkkiivuođa, muitalusat mat leat erenoamážat. Obalohkái riggudahttá dát norgga kultuvrra.
Deháleamos oahppu dán čuođi jagis lea oanehaččat daddjon: iešguđetláganvuođat lea riggodat, servodat huksejuvvo buohkaid searvanvejolašvuođa bokte, ii ge ássiid gaskasaš luohttámuš badján iešalddis.
Dán áddejumi vuođul galgat mii hukset boahtte čuođi jagi.
Stuorradikki bealis háliidan fas sávvat sámi álbmogii lihku 100-jagiávvudemiin.