Deres Kongelige Høyhet,

riksrevisor,

kjære alle sammen,

La meg like gjerne hoppe i det: Om menneskene kan man si at de er utakknemlige, feige, begjærlige, hyklerske og bedragerske, farer skyr de som pesten, mens deres pengebegjær er grenseløst.

Dette er ikke et utdrag fra riksrevisorens stillingsinstruks. Det er Machiavellis begrunnelse for at en hersker heller bør være fryktet enn elsket, dersom han må velge.

Kanskje kan man si det samme om en riksrevisor: heller fryktet enn elsket.

Når vi i dag med glede feirer at det er 200 år siden Stortinget valgte Norges fem første riksrevisorer, er det fordi vi med det feirer en samfunnsbevarende institusjon. For Machiavelli glemte noe helt sentralt: tilliten.

Som en del av myndighetenes interne kontrollapparat, er Riksrevisjonens viktigste samfunnsbidrag å drive kontroll for å etablere tillit. Dét i seg selv er ikke noe lite samfunnsmessig bidrag. Uten tillit, intet sant demokrati.

Gjennom sitt 200-årige virke fyller Riksrevisjonen et av det liberale demokratiets aller viktigste funksjoner; at staten kontinuerlig kontrollerer og korrigerer seg selv.

Historien har da også vist at det har vært behov for Riksrevisjonen.

Riksrevisjonens garn har vært beregnet på utro tjenere i fellesskapets tjeneste, som beriker seg selv eller andre på måter svikter den tillit som er vist dem. Og dette garnet har ikke vært tomt. Feil, mislighold og korrupsjon forekommer, og Riksrevisjonen har gjennom sin historie avdekket mange av dem.

Når vi i dag feirer Stortingets eldste og viktigste kontrollorgan, feirer vi samtidig en jubilant som har tilpasset seg tidens krav. I takt med veksten i statens oppgaver har behovet for parlamentarisk kontroll økt. Riksrevisjonen skal ikke bare påse at kostnader og bevilgninger balanserer, men også at Stortingets intensjoner blir fulgt. En moderne, spesialisert og kompleks forvaltning fordrer en annen type voktere enn før.

Som en tøff og modig kontrollør vil man nødvendigvis møte motstand. Det er ikke fritt for at Riksrevisjonens forhold til sine reviderte tidvis har vært preget av høyt spenningsnivå. På en dag som i dag må vi likevel kunne slå fast at rikets mer eller mindre brysomme revisjon ser ut til å virke.

Sammenliknet med andre land er forvaltningen i Norge effektiv og velfungerende. Den bæres oppe av gode systemer som i sum forebygger økonomisk kriminalitet. Vi bor i et land hvor vi i høy grad stoler på offentlig styring, ser på offentlige penger som et garantistempel og har tillit til staten og statens ansatte. 

Den tillitskultur vi har opparbeidet oss gjennom generasjoner er en av de bærende forutsetningene for velstanden, samfunnsfreden og det åpne demokratiet som gjør Norge til et av de beste landene i verden å bo i. 

Riksrevisjonen skal ha sin del av æren for dette.

På vegne av Stortinget vil jeg dermed få slå fast at vi er svært godt klar over den viktige rollen Riksrevisjonen har spilt, og spiller. Derfor er det også en glede å få gratulere Riksrevisjonen med 200-årsjubileet.