Talen er publisert med forbehold om endringer under fremførelsen.

Deres Majesteter,

Kjære kongefamilie,

Kjære Kong Harald og Dronning Sonja

Da Kongen for 25 år siden avla sin ed til Grunnloven, gjorde han det i stortingssalen, med folkets valgte representanter som vitner.

Fortsatt er nasjonen og monarken uatskillelige størrelser.

Kongerollen er gitt i Grunnloven, men en hver ny monark må finne sin måte å fylle oppgaven på. Vår konge møter sitt folk i balansen mellom å ikle seg symbolets verdighet og den folkelige varmen.

Kongen og Dronningen har stått sammen med oss i nasjonens vonde stunder. Som da rasismen rammet på Holmlia. Da orkanen herjet på Vestlandet. Eller da terrorens grusomheter rammet oss alle.

Heldigvis står vi oftere sammen i glede.     

Ingen tviler når Kongen gir en jublende langrennsjente en god klem på vegne av oss alle. Og alle gjenkjenner det personlige og levende engasjementet når Dronningen entusiastisk formidler kunst og kultur, hjemme og ute.  

Slik har de to sluttet seg til sitt folk, og slik har vi omfavnet dem.

I takt med tiden har vårt regentpar modernisert sin gjerning. Kongen og Dronningen forener hva som er det viktigste i vår samtid, men uten å miste av syne de søylene av sterke tradisjoner som monarkiet hviler på.

Gjennom hele vårt lands historie har folk og konge fulgtes ad. Denne gjensidigheten har formet Norge i en mer enn tusen år lang tradisjon.

Som hans far og farfar har Kong Harald vært folkets konge i et samfunn forankret i grunnlov og folkestyre.

I 25 år har Kongen og Dronningen vist at de kjenner folket. At de lever med oss. Og at de forstår hva det på sitt beste vil si å være regentpar i et folkestyre.

På vegne av Stortinget overbringer jeg vår varmeste takk for vel utført gjerning og våre lykkeønskninger for årene som kommer.