Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen.

Deres Majesteter, Deres Kongelige Høyhet, medrepresentanter,

I dag åpner vi det 161. storting. Folkets valgte representanter tar på nytt sete i denne sal, som i 150 år har huset Stortingets forhandlinger.

Stortingets høytidelige åpning er vårt folkestyres årlige omdreiningspunkt. Denne seremonien minner oss, gjennom sine faste og gjenkjennelige rammer, om bestandigheten og de lange linjer i vårt folkestyre. Trontalen på sin side, bærer bud om den usikkerhet og uro som følger med en endringens og omstillingens tid.

Forandringene rundt oss er store, de skjer raskt og mange av dem er vanskelige, om ikke umulige, å forutse.

Økonomiske og teknologiske omveltninger veves sammen med klimaendringer og utenrikspolitiske spenninger.

Situasjonen i Europa er krevende. Storbritannias beslutning om å forlate EU, utviklingen i Russland og den dramatiske situasjonen i Europas nærområder farger vår politiske hverdag.

I vår stortingsperiode har terrorangrep rystet europeiske land med uhyggelig hyppighet. Angrepene er avskyelige, hensynsløse og representerer en avvisning av demokratiet slik vi kjenner det.

Store globale utfordringer finner alltid sitt speilbilde i norsk politikk. Usikkerhet hos andre blir også følbar hos oss.

Truslene er ulike, men det fellesmenneskelige behovet for trygghet gjelder verden over. Læreren i Aleppo, oljeingeniøren på Jæren, industriarbeideren i Sheffield, kaféverten i Paris, butikkeieren i Kiev – eller den mindreårige asylsøkeren på Vallermyrene. Alle deler vi med dem ønsket og behovet for trygghet; for arbeid, velferd og sikkerhet.

Nettopp i møte med mer krevende tider er det viktig å sette langsiktige og overordnede mål.

Vårt daglige parlamentariske arbeid er mer enn en lang rekke enkeltsaker. Det staker også ut en kurs. Veien mot å realisere langsiktige mål går via de mange mindre beslutninger, slik de kommer til syne i partienes gruppemøter, komitérom og i denne sal.

Gjennom 202 år har vi bygget et folkestyre som viser evne til – på den ene side å synliggjøre de politiske forskjellene og bidra til den debatten et levende demokrati krever – men på den annen side også å være løsningsorientert og pragmatisk når det gjelder.

Stortingets høytidelige åpning er en symbolmettet påminnelse om hva som er vårt utgangspunkt i møte med en usikker og urolig verden: Et balansert og godt innrettet demokratisk system som bæres oppe av en forutsigbar og, ikke minst, åpen politisk kultur. Det er her vi har vår arbeidsform, det er her vi skal enes om veien til fortsatt trygghet og velferd.

De 169 representantene som sitter i denne salen er, og skal være, blant de mest tilgjengelige parlamentarikere i verden. Alle legger vi vekt på å oppsøke våre lokalsamfunn og være til stede der folk samles. Våre folkevalgte deler samtale med det folket som har valgt dem, bygger politikken nedenfra og gjør den gjenkjennelig. I dette fellesskapet ligger vårt viktigste våpen mot ekstremisme, populisme og uansvarlig politikk.

I dag, hvor «al Magt og Kraft» i bokstaveligste forstand er samlet i denne sal, minnes vi en ruvende skikkelse i Stortingets historie, 200-årsjubilanten Johan Sverdrup.

La oss avslutte med de ordene Sverdrup lot falle om seg selv i året 1866, da stortingsbygningen var helt ny:

«Hverken mine evner, kundskaber eller kår hæver mig over folket. Jeg er et folkets barn; blant det er min plads og til det er jeg bunden med bånd, der ikke kan sønderrives. Har jeg nogensinde været dårlig nok til at tænke anderledes, da var det en forbifarende drøm.»

Med disse ord, og i forvissning om at alle folkevalgte i denne sal vil gjøre sitt ytterste for å løse de mange store oppgavene som ligger foran oss, samler vi oss i det gamle ønsket:

Gud bevare Kongen og fedrelandet!