Tale ved åpningen av Finland-seminar
Stortingspresident Olemic Thommessens tale i lagtingssalen 26. januar 2017.
Talman, kjære finske gjester, mine damer og herrer.
Hjertelig velkommen til Stortinget, og vår markering av Finlands hundreårsjubileum!
Vi tenker med glede tilbake på talmannens offisielle besøket sist sommer. Det gleder oss at du og din delegasjon bidrar til at også vi får ta del i det storslåtte jubileumsåret dere nå er inne i.
Da vi selv feiret vårt 200-årsjubileum i 2014, var noe av det mest gledelige at vi fikk til et sterkt nordisk preg på feiringen, og for oss her på Stortinget er det en selvfølge at vi i vår tur får bidra til det nordiske og bilaterale perspektivet under deres jubileum.
Det er viktige fellestrekk i Finlands og Norges historie. Vi har begge lange historiske perioder bak oss der vi har vært tilknyttet og underlagt våre sterkere naboland. Vi har bygget identitet gjennom kulturell nasjonsbygging, og våre selvstendighetsbestrebelser har hengt sammen med kampen for demokrati og sosiale friheter.
Samtidig er det også forskjeller på oss. Finlands vei inn i selvstendigheten var nok tyngre enn Norges, og den finske historien det siste århundret rommer vesentlig mer dramatikk enn Norges. Likevel er våre samfunn i dag gjennomsyret av de samme verdier, og de samme grunnleggende måtene å løse samfunnsoppgaver på.
Dette gir oss det beste utgangspunkt. Vi er like nok til å forstå hverandre, og ha nytte av hverandre, og forskjellige nok til å inspirere og sette hverandre i perspektiv.
På vei inn i en felles fremtid i en globaliseringens tidsalder har vi mye å vinne på å utnytte det potensialet som her ligger.
Til tross for alt som binder oss sammen, er det likevel ingen tvil om at vi vet for lite om hverandre. For mange av oss nordmenn er Finlands dypt fascinerende historie, dets politikk og samfunn skjult i tåke av vanndamp fra saunaovner, finsk fjernsynsdramatikk fra før fargefjernsynets tid og mye av den finske litteraturen er utestengt av språkbarrierer.
Vårt ønske ved jubileet er billedlig talt, med friske øyne å bli med inn saunaen, dramatikken og litteraturen. Jeg håper vi gjennom dette seminaret bidrar til å bygge broer over noen av kunnskapshullene og starte opp diskusjoner om hvordan vårt samarbeid på alle områder kan styrkes.
Temaer som forskning, energi, klima, samferdsel, helse og Arktis reiser aktuelle spørsmål og jeg håper en lærdom fra i dag vil være at vi lever i tider der samarbeid vil bli viktigere enn på lenge.
De internasjonale utviklingstrekkene og endringene som finner sted rett foran øynene på oss, og like utenfor våre egne stuedører, skaper mer usikkerhet enn fremtidsoptimisme, og at spørsmålene er i ferd med å bli flere enn svarene.
Ingen vet ennå hvilken retning den nye administrasjonen i Washington vil ta i spørsmål som berører oss. Vi vet at Russland gjør seg sterkere gjeldende både i sine nærområder og lenger unna. Utviklingen i EU er heller ikke avklart.
Men det vi vet, er at vi som små nasjoner i Norden har mye å vinne i på å søke sammen. Det være seg i et nordisk fellesskap, eller i samarbeid mellom de enkelte nordiske land.
Og i dag griper vi den anledningen det finske jubileet gir oss og kaster oss inn i hva møtet mellom våre to nasjoner kan gi.
Det er dette vi har invitert våre finske venner hit til Stortinget for å være med på å diskutere i dag. Vi skal se tilbake på de siste 100 årene, men vi skal også diskutere fremtiden.
Jeg vil enda en gang få ønske hjertelig velkommen til dette seminaret om norsk-finske relasjoner og samarbeid, før jeg gir ordet til dagens ordstyrer: Journalist Aslak Bonde.