Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen.

Kjære alle filmvenner,

Det skal handle om film, men la meg aller først dvele litt ved de ytre rammene for festivalen vi åpner i dag. Her, i vakre Grimstad, blant holmer, skjær og strender, har befolkningen i generasjoner åpnet seg mot andre land og kulturer. Herfra ble det skipet ut trelast med kurs mot det store utland. I retur kom nye varer, nye impulser og nye ideer.

I generasjoner var Grimstad en port mot det ukjente, et vindu mot verden der ute.

Hvorfor sier jeg dette? Selvsagt fordi det går en linje fra fortidens Grimstad og det som har blitt kalt «de hvite seils dager», og til dagens kortfilmfestival.

De neste fem dagene vil Grimstad være vertsby for filmskapere, filmprodusenter, filmklippere, filmscenografer, ja, kort sagt alle profesjoner med forstavelsen «film» foran seg. I tillegg samler byen også skribenter og analytikere, ja, og for ikke å glemme alle entusiastene.

Mange mennesker vil se mange filmer i løpet av nokså kort tid.

Verden kommer til Grimstad disse dagene i juni. Bokstavelig talt. Fortellinger fra fjern og nær kommer til å rulle over filmlerretene. Filmer som vil hensette oss til steder vi aldri har vært, og til stemninger og opplevelser vi ikke har kjent på tidligere. Mange av oss kommer til å lære noe vi ikke visste fra før.

Kulturer skapes der kulturer møtes. Det gjelder i det store bildet, når det dreier seg om begreper som migrasjon og integrering. Men det gjelder også i det små. Møte- og vrimleplasser som denne festivalen er helt essensielle i så måte. Her kommer vi tett på hverandre i samværet rundt filmvisningene. Denne festivalen er et sted for å møte kjente og ukjente, la seg imponere eller provosere, et sted for å snakke fag og utveksle synspunkter, men like mye et sted å være bare.

Slik utvikles kortfilmen. Den blir til i møte med andre. Alene er den lite verdt. Den lever av å møte et publikum.

I dette bildet vil jeg gi stor ros til årets festival for dens internasjonale program. Nytt av året er at festivalen inneholder bidrag fra de største, viktigste og uten sammenlikning mest anerkjente kortfilmfestivalene i verden i dag. Jeg nøler ikke med å kalle dette et svært godt trekk fra festivalledelsens side. Det er en den aller beste måten å bringe viktige impulser og ideer inn til det norske kortfilmmiljøet.

Og minst like viktig, i år blir den internasjonale kortfilmkonkurransen her i Grimstad kuratert av representanter for disse fem festivalene. Dette gir norske filmskapere en helt unik mulighet til å knytte de riktige kontaktene utenfor landets grenser, og dermed bringe norsk kortfilm ut i verden.

Kjære filmvenner,

Mange filmskapere har startet karrieren sin her i Grimstad. For de som har vært med lengst må det være morsomt å returnere hit år etter år, og registrere hvordan norsk kortfilm opplever en slik eventyrlig tilvekst.

De seneste årene har kortfilmen kunnet feire flere store triumfer her til lands. Eksemplene er flere. Mest kjent er kanskje Oscar-tildelingen og – nominasjonen til Torill Kove. Men jeg trekker mer enn gjerne også frem navn som Hisham Zaman og Anita Killi. Disse, sammen med flere andre, vitner om et helt nytt nivå i norsk kortfilm. Jeg har derfor ingen problemer med å slutte meg til dem som sier at kortfilmens gullalder - den er nå.

Vi lever i en tid hvor levende bilder er overalt hvor enn vi beveger oss. Mengden av visuelle inntrykk er overveldende, og filmmediet, i alle dets ulike former og sjangre, er mer nærværende enn det noen gang har vært. Problemet er, som alle her vet, at mye av det vi presenteres for ikke er særlig bra.

Desto vesentligere blir den filmen som går i dybden og som gjør det i et mindre format. Og desto mer opplagt er det at kortfilmen burde gis en bredere plass i samfunnet vårt.

Kortfilmer er ofte spissede i budskapet. De bærer på en ambisjon om dybdetenkning, men innenfor små rammer. Og ikke minst er de korte. Ja, alt i alt er de et genialt format i vår tid.

Jeg tror derfor TV-kanalene vil ha nytte og glede av å trekke kortfilm inn i sine sendeflater, og vice versa, at kortfilm på TV vil kunne inspirere og videreutvikle norsk kortfilmproduksjon.

La meg avslutningsvis også dvele litt ved den rekorden festivalen har satt i år når det kommer til antall påmeldte bidrag. Hele 432 filmer har blitt vurdert for visning under årets kortfilmfestival.

Dette vitner først og fremst om en stor og voksende interesse for film. Det er svært gledelig. Men tallene sier også noe om demokratiseringen av filmmediet. I dag er vi alle filmskapere.

Nettopp derfor er det kanskje viktigere enn noen gang å synliggjøre filmen som fag og profesjon. Og nettopp derfor er arenaer som Kortfilmfestivalen i Grimstad så viktige.

Kjære venner,

I motsetning til andre uttrykk må kortfilmen være helt spesifikk på hva den egentlig vil fortelle. Kortfilmen er bedre egnet enn noe annet til å skjære det store dramaet ned til én situasjon, én tilstand, én stemning. Dens store styrke er kravene den stiller til presisjon og budskap

Jeg er fristet til å si at akkurat her har vi politikere muligens noe å lære av kortfilmen.

Avslutningsvis vil jeg takke for innsatsen som legges ned i Kortfilmfestivalen her i Grimstad. Ildsjelene bak denne festivalen gjør det synlig for oss alle sammen hva et uslitelige og inderlig filmengasjement kan bety.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle sammen en flott og minnerik festival. Det er en glede for meg å erklære den 38. Kortfilmfestivalen for åpnet.