Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen.

Velkommen til Stortinget og velkommen til seminar!   

Det skal handle om ytringsfrihet. Og det er veldig riktig at vår egen lagtingssal, her i hjertet av Stortinget, danner de fysiske rammene for dette seminaret.

Allerede de gamle grekere ga demokratiet en trofast følgesvenn: ytringsfriheten. I Athen ble folkeforsamlingen politikkens styringsinstrument, nettopp gjennom borgernes ytringsfrihet. Og faktisk ble selve den gammelgreske termen for ytringsfrihet, isegoria, ofte brukt helt synonymt med begrepet demokratia.

Det var den gangen. Hva med her og nå? Jo, la meg i hvert fall minne om at det er her i dette huset, et sted nede i Stortingets kjelleretasje, at den originale Grunnloven fra Eidsvoll oppbevares og voktes.  

Gjennom 201 år har den vært retningsgivende for vårt demokratis utvikling. Ytringsfrihetsbestemmelsen, § 100, har vært der som en grunnleggende forutsetning helt fra starten av. Riktig nok er ikke den paragrafen vi har i dag helt likelydende med den opprinnelige fra 1814. I takt med samfunnsendringene har også innholdet i bestemmelsen blitt styrket.

Og dermed er vi ved noe av begrunnelsen for seminaret her i dag. Det er Stortinget som forvalter Grunnloven, herunder § 100. Det i seg selv forplikter oss til fra tid til annen å initiere debatter og diskusjoner om ytringsfrihetens vilkår og rammer. 

Videre har det sittende presidentskapet på Stortinget et uttalt ønske om å bruke dette gamle og ærverdige rommet, lagtingssalen, som en arena for informert diskusjon og kunnskapsutveksling. Seminaret i dag er sånn sett ett i rekken av flere hvor hovedformålet er å invitere inn ulike forskere, fagmiljøer og profesjoner som besitter kunnskap og innsikt, men også praktiske erfaringer som vi mener vil kunne bringe den politiske debatten videre.  

Ikke minst er dette avgjørende når vi har å gjøre med et tema som ytringsfrihet. Spørsmålet om ytringsfriheten er så til de grader fylt med dilemmaer og vanskelige problemstillinger. Og det er først når vi møter slike dilemmaer og problemstillinger i praksis at vi tvinges til å tenke igjennom ytringsfrihetens begrunnelser og konsekvenser.

To spørsmål har preget debatten siden de barbariske angrepene i Paris og København i vinter:

Det første spørsmålet handler om hvordan vi kan forsvare og bevare ytringsfriheten mot krefter som vil true den og begrense den.

Det andre handler om ytringsfrihetens grenser. Hvor går grensene? Hvem skal trekke opp grensene, og hvordan skal de trekkes?

Det er dette siste vi skal snakke om i dag.

Retten til å si hva vi vil, til å motsi hvem vi vil og til å kritisere hvem vi vil er selve fundamentet for maktkritikk og demokratisk utvikling. Ytringsfriheten er en bærebjelke i vår politiske kultur, men det er også en idé som formes og tilpasses i møtet med virkeligheten. Denne tosidigheten er helt essensiell. For det finnes faktisk grenser for hva vi kan si.

I praksis justeres disse grensene daglig i det offentlige liv. Derfor har vi i dag invitert innledere som fra ulikt ståsted arbeider i dette spenningsfeltet. På denne måten håper vi at seminaret i dag kan gi oss et litt klarere bilde av hvordan grensene faktisk trekkes og hvor de faktisk går.   

Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til komponist Cecilie Ore for hennes unike kunstneriske bidrag til dette seminaret. Vi er så heldige å få høre Ores verk «Who do you think you are.A political stand-up romance for solo female voice», som vil bli fremført av operasanger Eir Inderhaug. Cecilie Ore vil selv presentere verket for oss.

Da gjenstår det bare å ønske alle et godt seminar, og overlate ordet til dagens ordstyrer, generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå.