Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen

Det store jubileumsåret 2014 nærmer seg slutten. For mange av oss har det vært et innholdsrikt år. Tiden har nå kommet til å se tilbake på året som har gått. Men også til å se fremover. 

I hele år har vi feiret det norske folkestyrets utvikling og modning gjennom de siste 200 årene. Vi har blitt minnet om felles historie, felles verdier og felles referanser som vi kanskje hadde glemt. Eller begynt å ta for gitt uten at vi tenker over dem i det daglige. Vi har også lært mye nytt. 

Nå er det snart tid for å legge feiringen bak oss. Men det betyr ikke at vi skal glemme inntrykkene fra jubileumsåret. 

Vi står nå i det som for resten av året vil være en slags stille sone, et fredelig rom i førjulstiden. Det er ikke tilfeldig at vi nettopp i år har hatt lyst til å skape dette rommet i byrommet, i årets mørkeste og travleste måned.

Til sammen danner stortingsbygningen og de 19 juletrærne vi snart skal tenne en symbolsk enhet mot slutten av jubileumsåret 2014. 

Vi samles foran stortingsbygningen midt i Oslo, og hele landet er representert både ute og inne.

Det er et godt bilde på det norske folkestyrets innerste vesen. Vårt demokrati hviler på hele det norske folks demokratiske deltagelse, fra lokalmiljøet til de store nasjonale spørsmålene. Helt siden Grunnloven ble laget i 1814 har selve skjelettet i Norges demokratiske legeme, det som holder det oppe, vært at alle delene av landet sender sine egne representanter hit.

Derfor tenner vi 19 julegraner her i dag. Et tre for hvert fylke, for hvert valgdistrikt. Hvert av disse trærne representerer en grunnsten i det norske folkestyret. Helheten de danner er det som binder oss sammen.

Hva har vi oppnådd med jubileet i år? Det har i hvert fall vært en lang fest. Og fest er bra, ingen tvil om det. Særlig når festen kan kombineres med litt alvor.

Jeg tror at en av de varige verdiene vi tar med oss videre fra grunnlovsjubileet er litt større bevissthet om hva som skaper rammene rundt oss. Ikke minst om selveste jubilanten: vår 200 år gamle grunnlov. Jeg tror det er trygt å si at mange av oss har blitt klar over Grunnloven og dens betydning for oss i dagliglivene våre på en ny måte i år. Selv har jeg vært på tur med både 17. mai-grunnloven og november-grunnloven. I enda noen dager er det dessuten mulig for dere alle å se dem utstilt inne i stortingsbygningen. Det synes jeg dere skal gjøre. Det kan gå mange år til neste gang.

Men Grunnloven er mer enn et stykke papir fra fortiden. Den sikrer de grunnleggende verdiene som samfunnet vårt er bygget på, og den setter rammene for hvordan landet styres i pakt med folkeviljen.

Når jubileet har skapt entusiasme over hele landet, tror jeg ikke det er så mye det skjøre og gulnede papiret som har satt folks følelser i sving. Jeg tror det har vært en samling om våre felles røtter, og om den historien som har formet fellesskapet vårt. Og fremfor alt tror jeg det har vært en feiring av de grunnleggende verdiene som til sammen er vår sikkerhet i hverdagen.

Kjære alle sammen.

Jeg vil avslutte med å ønske alle her en fredelig og god førjulstid. Julen er en tid for feiring, men den er også en tid for stille ettertanke i det et år er i ferd med å avsluttes for å gå over i et nytt. Jeg håper og tror at jubileumsåret har gitt oss stoff til ettertanke, og at mange kan ha glede av dette symbolske rommet i byrommet i årets siste uker.

Nå skal lysene på disse 19 juletrærne tennes. Deretter skal vi få høre Sølvguttene synge for oss, under ledelse av Frikk Heide-Steen.