Deres Majesteter
Deres Kongelige Høyheter
Folketingets formand

Kjære alle sammen

«Det er så yndigt at følges ad
for to, som gerne vil sammen være;
da er med glæden man dobbelt glad
og halvt om sorgen så tung at bære;
ja, det er gammen
at rejse sammen,
når fjederhammen
er kærlighed.»

At reise sammen i kjærlighet lyder kjærlighetssalmen – slik skal det være mellom våre to folk. Gjennom århundreder har vi fulgt hverandre i sorg og glede.Om politikken opp gjennom historien har skilt oss ad, har folkene i Skandinavia likevel det samme opphav. Vår felles kultur, våre språk og broderlige følelser vil alltid forene.

For det skal mer til enn stormakters spill og en Kiel-traktat for å ødelegge det varme forholdet mellom det danske og det norske folk.
434 år med sammentvinnede røtter har satt sine spor.

Med adskillelsen i 1814 fikk vi i Norge vår frihet, vi innledet 200 år med fred i Norden, og vi beholdt våre gode relasjoner til Danmark.

For da frihetsånden grep oss nordmenn opp mot 1814, var det aldri i hat til Danmark. Snarere var det frihetstrangen og ønsket om å være oss selv i vårt eget land, som var avgjørende.

Selv en av riksfellesskapet største kritikere i 1814, eidsvollsmannen Nicolai Wergeland, slapp følelsene til og sa om adskillelsen fra Danmark:
«Vi vil tage et venskabeligt Farvel, uden Harme, uden Nag. Vi skilles nødig fra en Ven, som lang Omgang har gjort os kjær, skjønt vi ofte saa surt til hinanden. Men det maa saa være.»

På vegne av Stortinget overbringer jeg vår største takk til Mogens, til Folketinget og til det danske statsministeriet, for denne storslåtte feiringen av vår felles historie, våre folkestyrer og de sterke båndene mellom Danmark og Norge.

Takk Danmark for din ynde, din gjestfrihet og din vennskapelighet.

Det er så yndigt at følges ad – når fjederhammen er kærlighed.

La oss fortsette med det!

Mange takk!