(Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen.)

 

Kjære alle sammen

Velkommen til Paradisbukta og åpningen av 1814 – Mirakelåret! Jeg håper dere har hatt en fin og lærerik dag her i Kongeskogen på Bygdøy.

For 200 år siden var det store endringer i Europa og Norden. Det hadde vært krig og hungersnød. 

De store europeiske landene ville tegne et nytt kart i Norden.

Danmark-Norge hadde vært ett land, sammen med blant annet Færøyene, Grønland og Island. Finland og Sverige hadde også vært ett land. Men begge landene ble delt opp. Russland hadde fått Finland, og Sverige skulle få Norge.

Kontakten mellom Danmark og Norge ble brutt. I denne kaotiske situasjonen var det store diskusjoner i Norge om hva man skulle gjøre.

Det var ulike oppfatninger om hva som var riktig. Noen håpet at Danmark og Norge kunne gjenforenes, noen håpet på en union med Sverige og noen vil ha et uavhengig Norge.  

Først forsøkte man den løsningen som kanskje var den minst sannsynlige. Den danske prinsen Christian Frederik ble valgt til konge i Norge, og i Norge valgte man en riksforsamling som vedtok en egen grunnlov. Senere på året kom Norge likevel i union med Sverige.

Men uten Christian Frederik og Riksforsamlingen ville ikke Norge fått samtidens mest liberale grunnlov.

I dag har dere møtt personer her i skogen som hadde ulike oppfatninger om hvordan fremtiden skulle bli.
 
I 1814 endte det med krig. Det som er så fint, er at det samtidig ble starten på den lange freden vi har hatt etter det.

Siden den gang har vi i Norden klart å være uenige og komme frem til løsninger, uten å måtte krige med hverandre.

Når vi i år feirer Grunnlovens 200-årsjubileum, feirer vi starten på en fredelig utvikling hvor folk skulle få stadig mer å si. Til de demokratiene vi har i Norden i dag.

Siden 1814 har det ikke vært krig mellom de nordiske landene. Vi har siden den gang utviklet våre land i samme retning slik at det er folket som bestemmer.

Samtidig ser vi hvor tett våre nordiske land er knyttet sammen. I dag kan vi fritt reise over grensene, studere og jobbe hvor vi vil i Norden.

Nå skal jeg åpne arrangementet offisielt.

For å vise at vi i dag setter pris på våre naboland, skal jeg ikke klippe over et bånd, men knytte bånd sammen. Det symboliserer at vi fortsatt knytter vennskapsbånd mellom mennesker.

***

Jeg vil med dette erklære arrangementet «1814 – mirakelåret» for åpnet.