Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen

Kjære alle sammen

Hvilken rolle skal Grunnloven spille i fremtidens norske demokrati? Dette er det store spørsmålet som vaier over årets grunnlovsjubileum.

De ulike synene på 1814-historien. Som gjennom 200 år har kommet til uttrykk i forskning og formidling, henger sammen med vår selvoppfatning og det samfunnet vi til enhver tid lever i. Og, ikke minst, hvilket samfunn vi ønsker å leve i.

Forståelsene speiler det samfunnet vi lever i. Og de store spørsmålene i vår tid.

Mens Grunnloven utvikler seg, endrer også vår forståelse av dens betydning seg over tid.

Alle ser verden og historien fra sin egen, individuelle vinkel. Farget av samtiden og personlige erfaringer.

Den oppvoksende generasjonens syn på betydningen av Grunnloven vil være annerledes enn min generasjons.

Derfor må kunnskapen om Grunnloven stadig fornyes. Det må også måten kunnskapen formidles på. Til hver ny generasjon må kunnskapen om Grunnloven formidles på nytt. På måter som treffer den enkelte. Slik at oppvoksende generasjoner kan ta Grunnloven til seg, og gi den mening på egne premisser.

Det er barn og unge som skal forvalte Grunnloven i fremtiden. Derfor er barn og unge hovedmålgruppen for grunnlovsjubileet.

Et av de tre viktigste målene for grunnlovsjubileet er nettopp å bygge kunnskap om Grunnloven og dens betydning. Det andre målet vi har satt oss er å skape økt deltakelse og engasjement i demokratiske prosesser. Sist, men ikke minst, vil vi at jubileet skal være en bred og engasjerende folkefest i hele landet.

Når dagens seminar er valgt ut som en del av det offisielle programmet til grunnlovsjubileet, er det først og fremst fordi det er et av jubileumsårets mange svar på de to første målsettingene.

Som forvalter og formidler av kunnskap, spiller Nasjonalbiblioteket en fremtredende rolle under jubileumsfeiringen i 2014.

Nasjonalbiblioteket er en av de viktigste forvalterne av nasjonens kollektive hukommelse. En sentral institusjon i grunnlovsjubileet. Her finnes både publikasjoner og unike enkeltdokumenter som forteller vårt lands historie. Samlingen inneholder også 200 år med debatt om 1814.

All denne kunnskapen ville gjort liten nytte for seg gjemt bort i bibliotekets hvelv og kjellere. Derfor gleder jeg meg over det omfattende formidlingsarbeidet Nasjonalbiblioteket arbeider med. Både i allmennhet og særlig i anledning grunnlovsjubileet.

Et flott eksempel er den nye 1814-bibliografien på nettet, som er utviklet til grunnlovsjubileet. Her finner vi referanser til norske og utenlandske bøker, artikler og tidsskrifter knyttet til begivenhetene i Norge og Norden i 1812 til 1814.

Jeg vil også berømme den formidlingsvirksomheten Nasjonalbiblioteket står for. Ved å være der folk er. Gjennom å gjøre samlinger og materiell digitalt tilgjengelig på nett. Slik at alle, uansett hvor de befinner seg i landet, kan gå på oppdagelse i norgeshistorien.

Kjære alle

Den norske Grunnloven er et dynamisk dokument. Den er vanskelig å endre. Det skal den være. Men den er mulig å endre. Og kanskje er det Grunnlovens fremste styrke. At den lever i pakt med samfunnsutviklingen.

Det vi feirer i år er vårt samfunns fundament. En forfatning som har vært definerende for vårt lands samfunnspolitiske historie. Og som skal fortsette å være det i de kommende 200 årene. Skal vi oppnå det, må vi og kommende generasjoner forvalte Grunnloven med kunnskap og kløkt. Vårt fremtidige demokrati starter nå.

Jeg ønsker dere et godt seminar her på Nasjonalbiblioteket i dag.

Takk for oppmerksomheten!