Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen

Mine damer og herrer!

Hver ny generasjon har behov for å fornye sin kunnskap om historien, vektlegge dens elementer etter eget skjønn, skrive den på nytt og gjøre den til sin.

Historien er vår fascinasjon fordi den leses opp mot våre egne erfaringer og oppfatninger – men forteller om mennesker som i en annen tid så annerledes på samfunnet de levde i.

Tidligere generasjoner har sett Grunnlovens og vårt demokratis historie i et nasjonsbyggingsperspektiv.

I dag er, i alle fall den mest åpenbare, nasjonsbyggingen tilbakelagt, og Norge leter frem sin plass i en globalisert verden som en moderne europeisk stat.

Det er viktig for det moderne fremtidsrettede Norge at vi nå har fått en ny forskningsmessig gjennomgang av Grunnlovens fødsel og dens rolle inn mot fremtiden. Med de forskningsarbeidene som avfødes i forbindelse med jubileet gjør vi 1814-historien til vår egen.

Stor interesse for kunnskap om Grunnloven

Et overveldende oppmøte her i Operaen i dag vitner om stor interesse for kunnskap om Grunnloven.

Det er ingen tvil om at Grunnloven engasjerer i forskningsmiljøene. Det gjenspeiler også en interesse vi som arbeider med dette på andre fronter kjenner på. Det lover godt for jubileet – og det lover godt for den bruk og formidling av forskningen jeg håper vi vil se under jubileet.

For forskningen skal brukes. Vi ønsker at kunnskap, forskningsbaserte nye analyser og nye oppdagelser skal være en av hjørnestenene i grunnlovsjubileet. Derfor er det så riktig – og så lovende – at resultatene av den store forskningssatsingen vi nå har gjort presenteres ved inngangen til jubileumsåret. Her ligger vår tids øyne og den nye kunnskapen som skal modnes og formidles gjennom jubileet.

Helt siden 1814 har «mirakelåret» vært gjenstand for debatt. Striden har særlig stått mellom de forskerne som har lagt størst vekt på faktorer utenfor Norge i forklaringen av 1814 på den ene siden. Og de som har oppfattet hendelsene dette året som resultat av en langvarig indre nasjonal vekst på den andre.

De to hovedsynene har gjerne vært knyttet til politiske spørsmål i samtiden. Som unionsstriden og demokratikampen på 1800-tallet. Eller EU-kampen mot slutten av 1900-tallet.

Uansett hvilket syn man heller til, er det ingen tvil om at 1814 danner bakteppet for nordmenns forståelse av egen identitet, demokrati, og vår inngang til forståelsen av menneskerettighetene.

– Ikke bare et støvete dokument

Grunnloven er ikke bare et støvete dokument blant flere. Men en forfatning som har vært definerende for norsk samfunnspolitisk utvikling. Fundamentet for, og rammene om, vårt folkestyre.

I 200 år har den norske Grunnloven holdt seg aktuell. Dens verdimessige tema har vært i utvikling og funnet sin form i nye generasjoners forståelse. Det må være vår ambisjon at den skal fortsette å gjøre det.

Skal vi lykkes – er forskningssatsinger som den vi nå presenterer nødvendig. Kunnskap åpner og tilgjengeliggjør debatten om samfunnets utfordringer i vår tid. Når de historiske erfaringene settes under nytt lys, og bringes til debatt gir de oss også nødvendige nye perspektiver inn mot nåtid og over i fremtid.

Måtte jubileet bli preget av bred folkelig deltagelse, engasjement og en levende offentlig samtale – der nettopp disse perspektivene bidrar til å tegne en god fremtid for den videre utviklingen av det demokratiske Norge der kunnskapen om de lange linjene vil borge for kvalitet i det politiske håndverk og utviklingen videre.

Rekordhøyt antall grunnlovsforslag

Stortinget skal i denne perioden ta stilling til et rekordhøyt antall grunnlovsforslag.

Mange av forslagene vil, dersom de blir vedtatt, innebære betydelige endringer i Grunnloven. Og uansett vedtak – eller ikke – vil jubileet være preget av debatt og derigjennom få et politisk innhold. Slik fremtidens Norge var utgangspunktet for eidsvollsmennene, må vi på Stortinget ha blikk for hva slags samfunn vi vil legge grunnlaget for.

Som fedrene på Eidsvoll staket ut kursen for oss – skal vi korrigere den videre inn mot fremtidige generasjoners behov. Grunnlovsjubileet har derfor barn og unge som sin fremste målgruppe. La oss huske på at like viktig som å gi dem historiens kunnskap og en røst å snakke med – er det å lytte til hva de sier. Det er det som kan gjøre barn og unge til den kjernen i jubileet som vi ønsker.

På Stortinget ønsker vi også å bruke jubileet til å drøfte vår egen rolle som folkevalgt forsamling. Det er derfor igangsatt et eget forskningsprosjekt om Stortingets historie de siste femti årene. Prosjektet vil utvilsomt berøre mange av de samme problemstillingene som belyses her i dag. Spesielt når det gjelder folkestyrets kår og utfordringer i vår tid.

Det er mitt ønske at den grunnlovsforskningen som skal presenteres her i dag – enten den handler om mirakelåret 1814, Grunnloven og menneskerettighetene, striden om Grunnloven de siste 200 årene eller Grunnloven og EU – vil gi ny ammunisjon og nye perspektiver til den samfunnspolitiske utviklingen vi går i møte i årene som kommer.

Jeg ønsker dere en inspirerende og flott dag her i Operaen.