Norge har i år 200 års erfaring med demokratiutvikling. Historien har lært oss at et velfungerende demokrati må endres i pakt med tiden. Derfor er en av Stortingets viktigste oppgaver i året for grunnlovsjubileet, å løfte debattene om demokratiets utfordringer i vår tid.

I dag feirer Stortinget Grunnloven 200 år med høytidelig jubileumsmøte i stortingssalen og folkefest på Eidsvolls plass.

Når vi feirer grunnlaget for vårt demokrati, må vi samtidig se fremover.
 
Demokratisk deltakelse og det arbeidet som foregår i demokratiets institusjoner må oppleves som relevant for hele befolkningen. Demokratiet må fungere på en måte som gjør det naturlig for alle innbyggere å engasjere seg.

Derfor er en av våre utfordringer i dag å inkludere og engasjere alle til å delta i det norske demokratiet – også i fremtiden.

Det er viktig at det økende mangfoldet i samfunnet ikke fører til at enkelte grupper eller individer definerer seg ut, eller føler seg definert ut, av fellesskapet.

Følelsen av avmakt og av å stå utenfor fellesskapet kan ha mange røtter: økonomiske, helsemessige, kulturelle og livssynsmessige. Det er viktig å sørge for at nye grupper i samfunnet, som den voksende innvandrerbefolkningen, tas imot og inkluderes i fellesskapet.

Deltakelse

Et velfungerende demokrati i fremtiden, krever også at vi legger til rette for at alle kan være reelle deltakere i demokratiske prosesser, på skolen, i arbeidslivet og i frivillige aktiviteter. Det krever at alle føler tilhørighet, likeverd og tillit til folkestyret, og at vi har like muligheter til å delta.

Historien viser at det norske demokratiet er velfungerende og livskraftig. Fra første stund og frem til i dag har det norske demokratiet på ulike måter blitt utfordret utenfra og innenfra. Men folkestyrets motstandere, som mellomkrigstidens fascisme og kommunisme eller ML-bevegelsen etter krigen, har enten ikke fått fotfeste eller blitt absorbert av systemet. De fleste utfordrerne har endt opp med å slutte opp om, og bidra til, demokratiet. Så langt har altså det norske demokratiet alltid vært i stand til å takle utfordringene. En avgjørende forutsetning for det har nettopp vært opplevelsen av tilhørighet til fellesskapet.

Demokratiets endrede rammebetingelser

Både digitaliseringen og globaliseringen bidrar til å endre demokratiets rammebetingelser. Nye kommunikasjonsformer bryter ned eksisterende barrierer og skaper forutsetning for politisk aktivitet i bredere lag av befolkningen. Det er grunnleggende positivt at flere får anledning til å si sin mening om samfunnspolitiske spørsmål.

Samtidig er det også en utfordring – særlig med den digitale utviklingen – at den store samtalen kan forsvinne og bli splittet opp i mange små samtaler i lukkede rom. Mangfoldet av arenaer skaper nyanser, gjør oss mer kritiske, og gjør at vi kan påvirkes fra mange ulike hold.

Disse og andre omfattende trekk i samfunnsutviklingen krever en nytenkning om politiske prosesser og betingelser for demokratisk deltakelse. Et velfungerende demokrati trenger også en samlet offentlighet med en tydelig stemme. Og Stortinget bærer et særlig ansvar for å reise debattene om hvilke verdier det er viktig å ta med inn i fremtiden.

Et samfunn bygd på tillit

Stortinget er som institusjon like gammel som den grunnloven vi feirer i år. En av Grunnlovens aller mest sentrale bestemmelser er nettopp opprettelsen av Stortinget som folkestyrets høyeste organ. Og gjennom historien har Stortinget ofte vært en forløser av frihet og demokrati. Som for eksempel da parlamentarismen ble innført i 1884, eller da vi forlot svenskene i 1905.

Det er ingen tvil om at Stortinget i dag har bred tillit i befolkningen: I 2012 lå Stortinget øverst blant de europeiske parlamentene i en måling om tillit. Slik skal det fortsette å være, for det er i folkets tillit vi henter vår legitimitet som folkevalgte.

Som folkevalgte har vi et særlig ansvar for å gripe fatt i demokratiets utfordringer i dag. Vi har en forpliktelse til å inspirere til deltakelse og styrke tilliten til folkestyret. Dessuten må Stortinget løfte spørsmålene om demokratiets utvikling i en omskiftelig tid, og engasjere offentligheten i debatten.

Utvikling av Stortingets arbeidsformer

Det betyr at Stortinget som institusjon må utvikle seg og ta ansvar for utviklingen av politikkens arbeidsformer, blant annet ved å åpne seg som institusjon og ved å bidra til å styrke tilliten og tilhørigheten til det norske folkestyret gjennom deltakelse.

Som folkevalgte har vi også ansvar for å tørre å ta de vanskelige politiske debattene, og sørge for at alles argumenter kommer frem og ut i offentligheten.

Vi må benytte oss av det store engasjementet som grunnlovsjubileet skaper fra alle landets små lokalsamfunn til denne ukens store nasjonale arrangementer her i Stortinget og på Eidsvoll, til å reise disse debattene.

Grunnlovsjubileet er en gyllen anledning til å se fremover. Historien viser at demokratiet må brukes, pleies og utvikles.  Vi må stake ut den veien som kan sikre den norske Grunnloven en bæredyktig fremtid for våre barn og barnebarn.