Stortingspresidentens tale baserte seg på følgende momenter, publisert versjon må sjekkes mot fremføring.

Kjære publikum, musikere, kjære musikkvenner,

Takk for invitasjonen. Det er en glede og en ære å være tilstede ved åpningen av Stavanger Kammermusikkfestival 2014.

Jeg leser i programmet at kammermusikkfestivalen i år har året 1914 og utbruddet av første verdenskrig som tematisk utgangspunkt. Jeg synes det er et godt valg. Mens vi i Norge har hatt mer enn nok med grunnlovsjubileet dette året, er resten av Europa opptatt av nettopp 100-årsmarkeringen for første verdenskrig.

Så honnør til arrangørene for å løfte første verdenskrig! Det er ytterst relevant og interessant å gjøre forsøk på å utforske hvordan første verdenskrig påvirket utviklingen av den klassiske kunstmusikken.

Forklaringer og analyser får andre ta seg av. Jeg vil nøye meg med å gi noen riss av den epoken vi her befinner oss i.

La oss starte ett år tidligere, altså i året 1913. Verden var på randen av en krig som skulle bli den verste og blodigste i manns minne. Like fullt var verden ennå optimistisk. Dette var året da Niels Bohr utformet Bohr-modellen. Proust var på sporet av den tapte tid . Jazzen, psykoanalysen og den moderne malerkunsten brøt frem.

Også i innenfor den klassiske musikken skjer det store ting. Musikklivet blomstret i store metropoler som Wien, Berlin og Paris. Igor Stravinskijs Vårofferet kom som kjent i 1913. I ettertid ser vi at dette verket kan tolkes som et varsku på det infernoet som var rett rundt hjørnet. Samme år dirigerer Arnold Schönberg en konsert i Wien med verker av seg selv, samt blant andre også Alban Berg og Anton Webern. Konserten regnes som en av de største skandaler i musikkhistorien. Publikum oppfattet musikken som så provoserende at det kom til et opprør i konsertsalen og konserten fikk et rettslig etterspill.

I den motsatte enden av skalaen fantes det også nok av de komponistene som fortsatte å skrive musikk trygt forankret i romantikken. Tiden før første verdenskrig var derfor først og fremst preget av en utrolig variasjonsbredde og uttrykkskraft.

Så kom krigen. Skjellsettende og katastrofal. En hel generasjon unge europeere sendes i døden, og verdenskartet tegnes på nytt.

Komponistene berøres og utfordres av krigen, mange på en helt konkret måte. Flere ble innkalt eller vervet seg til krigstjeneste, og en del fikk økonomiske vanskeligheter. Patriotismen vokser. Som et eksempel signerer Claude Debussy fra krigen brøt ut alle sine verker med «Claude Debussy, muscien francais», altså «Claude Debussy, fransk musiker». En annen stor franskmann, Maurice Ravel, måtte gi opp krigstjenesten på grunn av svak helse. I stedet tjente han den franske hæren som ambulansesjåfør i hele fire år.

Første verdenskrig var en gedigen rystelse. Den menneskelige katastrofen var total. Kunsten utfordres på det ytterste. Komponistene, som kunstnere ellers, kunne ikke lenger se seg tilbake. Gamle sannheter, posisjoner og forestillinger knyttet til den musikalske tradisjonen ble snudd på hodet. Europa åpnet seg for det nye og moderne. Fra krigens ruiner skjøt modernisme og reaksjon fart.

Det finnes en anekdote om Picasso og hans gode venninne Gertrude Stein fra en dag de gikk gatelangs i Paris under krigen. Plutselig kommer et militært kjøretøy forbi i kamuflasje. Picasso snur seg mot Gertrude og sier «Vi oppfant alt det der». Han siktet til at kamuflasje jo faktisk likner veldig på kubistiske malerier.

For den klassiske musikkens del er bildet springende. Karakteristisk for brytningstiden etter første verdenskrig er mangfoldet i musikkuttrykkene. Programmet for Kammermusikkfestival i Stavanger 2014 speiler dette. Den som ønsker seg et dypdykk i klassisk musikk fra denne tiden, har rik anledning til det i dagene som kommer.

Jeg vil runde av med å takke samtlige ildsjeler som har sørget for at Kammermusikkfestivalen i Stavanger igjen er blitt virkelighet. Martin Fröst og Christian Ihle Hadland har vært bærende krefter for festivalen gjennom flere år nå, både som kunstneriske ledere og som aktive utøvere.

Når publikum enda en gang benker seg til kammermusikkfestival i Stavanger, er det med vissheten om at dere også i år har satt sammen et spennende program. Her er noe kjent og noe ukjent. Her er stor spennvidde. Publikum kan glede seg til opplevelser som strekker seg fra monumental russisk korklang her i domkirken til den mest intime lunsjkonsert på Skeiloftet.

Kammermusikken slepte lenge på et rykte om å være noe opphøyd for de få. Nå er de få blitt mange. Jeg tror dette handler om kammermusikkens intimitet. Verden vi lever i har høyt tempo og høyt opplevelsestrykk. Musikken er overalt hvor enn vi beveger oss. Da blir kammermusikken viktig fordi den fremføres i en atmosfære som er tettere, nærere og mer spontan enn det de fleste andre musikkarenaer kan tilby.

Kjære publikum,

Riktig god fornøyelse!

Det er en stor glede for meg å erklære Stavanger Kammermusikkfestival 2014 for åpnet.