(Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen.)

Kjære alle sammen,

Dette er imponerende. Mer enn 350 historiske skip og fartøy samlet i én bukt er virkelig et mektig skue. Aldri tidligere har vel Oslofjorden opplevd en slik invasjon av historiske båter fra inn- og utland.

Så takk for invitasjonen til å tale – det er en stor glede å være til stede her i dag.

Jeg har lyst til å starte med det som Forbundet kysten har gjort til stevneområde for denne festivalen. Bjørvika, eller Bæjarvika, altså Byvika som navnet egentlig betyr, er hovedstadens eldste havn. I mange hundre år var dette en stor og kaotisk vrimleplass for alle nye impulser til Norge. Hit kom eksotiske varer, fremmede kulturer, fjerntklingende språk, nye lukter, nye lyder og nye smaker. Her åpnet vi oss for andre land og folk. Og her skipet vi selv ut fisk og tømmer for eksport til det store utland. Bjørvika var en viktig møteplass for mennesker og ideer.

Bjørvikas historie er bare ett av utallige eksempler på kystkulturens helt sentrale rolle i fortellingen om Norge. Det finnes en rekke andre havner langs kysten vår, men også et uendelig antall båter, brygger, fyr og naust som hver i sær er vitnesbyrd om det samme.

I året for 200-årsjubileet for Grunnloven er det viktig at vi har med oss nettopp dette. Et helt sentralt budskap ved jubileet er at kystbefolkningen, kystkulturen og næringslivet langs kysten har vært avgjørende for Norge som nasjon. Med en kystlinje som er nesten like lang som halvveis rundt ekvator og en befolkning som i alle år har bosatt seg ved havet, er det innlysende at kysten har vært bestemmende for hele vår mentalitet og vårt verdensbilde. Kysten har vært vår port til det ukjente, og havet vårt livsgrunnlag.

Det er ikke så mange år siden mange at våre forfedre klorte seg fast på karrige smågårder langs norskekysten. De aller fleste var lutfattige og slet for tilværelsen. Havet var deres viktigste kilde til mat og overlevelse. Fortsatt er det ressursene i havet vi lever av. Om næringsveien heter fisk, skipsfart, olje og gass eller for den saks skyld marin bioprospektering, så er det havet vi har lært oss å dra nytte av.

Det er heller ikke til å komme forbi at det bare er de siste hundre årene vi har hatt veier av betydning her til lands. I lange tider var sjøen den viktigste ferdselsåren. Også i året 1814 var Norge langt på vei et veiløst samfunn. Å reise over land var noe man helst unngikk. Derfor brukte flere av eidsvollsmennene båt så langt det var mulig. I den forbindelse vil jeg oppfordre publikum til å ta en titt på vengebåten «Enigheden» som ligger fortøyd like her borte. Båten er en kopi av det fartøyet som fraktet fem eidsvollsmenn fra Bergen til Lærdal i slutten av mars 1814.

I våre dager, og for alle oss som er til stede i dag, er det i grunnen helt innlysende: Kyst, skip, hav og havner har vært viktig. Svært viktig. Desto større er kontrasten til nasjonsbyggerne på 1800-tallet. Deres idealer var noen helt andre. I jakten på en nasjonal identitet dyrket de den selveiende bonde. Bølgende åkrer, røde låver og staute bønder ble førende symboler. Kystkultur tapte for innlandskultur.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på dette. Eidsvolls-mannen Gustav Peter Blom fra Hurum var i 1827 på en lengre reise i Nordland. I hans reisedagbok kan vi lese følgende dom over Lofoten. Lofoten var, mente han, «saa blottet for Natur-Skjønhed som vel muligt». Språkforskeren Ivar Aasen besøkte den samme landsdelen i 1851 og var av lik oppfatning. Det var stygt i Lofoten og i Helgeland. De syv søstre var rent ut sagt «skrækkelige», mente han. I dag er dette områder som vi gang etter gang hyller for deres storslåtte naturprakt.

Kjære alle sammen,

«Du slipper aldri unna havet. Det er der alltid», skal forfatteren Roy Jacobsen ha sagt. Det gjelder i aller høyeste grad for oss i Norge. Jeg ønsker å gi Forbundet Kysten en stor honnør for å gjøre kysten og kystkulturen godt synlig i grunnlovsjubileet. Kystkulturfestivalen representer det beste av det engasjementet som så langt har gjennomsyret hele jubileet: Initiativ nedenfra, historieglede, motivasjon og entusiasme. Det er bare å kikke rundt seg her i Bjørvika. Dette er den største mønstringen i Forbundet Kystens historie. Det synes!

Jeg vil derfor avslutte med å gratulere arrangøren med å ha fått det til! Samtidig vil jeg også ønske alle festivaldeltakere noen flotte og minnerike dager.

Takk for oppmerksomheten.