Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

17. mai-tale ved kransenedleggelse ved Christian Frederik-statuen

Stortingspresident Olemic Thommessens tale ved Christian Frederik-statuen på Eidsvolls plass 17. mai 2017.

Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen.

Kjære venner,

Gratulerer med dagen!

For tredje år på rad samles vi rundt Christian Frederik, den danske prinsen som stod i spissen for Norges frigjøring i 1814.

Da nasjonens skjebne stod på spill, viste Christian Frederik politisk klokskap. Han lot seg overbevise om at kampen for norsk selvstendighet måtte forankres i folket gjennom valg.

I år i september, mer enn 200 år senere, møter det norske folk igjen til valgting. Dagen i dag, 17. mai, peker frem mot det som skal skje til høsten.

For 17. mai og det kommende stortingsvalget er to alen av samme stykke. I dag feirer vi våre demokratiske rettigheter. På valgdagen til høsten benytter vi våre demokratiske rettigheter. Fellesnevneren er deltagelse.

Norges nasjonaldag er en åpen, inkluderende og tilgjengelig folkefest som samler over 70 prosent av befolkningen. Alle kommer vi til 17. mai-arrangementene som deltagere og ikke tilskuere. 17. mai er ingen forestilling, ingen offisiell tilstelning, men noe vi er sammen om.

17. mai gjør seg ikke selv. Vi skal huske å takke alle de tusenvis av 17. mai-komiteer, velforeninger og skolekorps som har lagt ned mange timers frivillig innsats for å bære 17. mai-tradisjonen videre.

Som Wergeland sa det i sangen vi skal høre om litt:

«Vi ere en Nation vi med, vi Smaa, en Alen lange: et Fædreland vi frydes ved; og Vi Vi ere mange.»

Det Wergeland ønsket seg, var at 17. mai skulle favne alle. Små som store, unge som gamle, alle skulle de være med.

Og visst har Wergeland rett i at det er vakkert i landet vårt, slik han maler det ut i sangen. Men 17. mai er ikke en hyllest til vårløv, grønt gress og «liljeblade». 17. mai er Norges grunnlovsdag.

I dag legger vi politiske motsetninger til side. Toget går i én retning, og ikke på kryss og tvers slik det var før krigen.

Flaggene, sangene og symbolene er først og fremst uttrykk for en dyp folkelig oppslutning om verdiene i samfunnet, slik de er forankret i Grunnloven.

Uansett i hvilket land og på hvilket kontinent du har trådt dine barnesko, er Grunnloven et dokument du kan slutte deg til. Dens grunnideer er hevet over politiske kastevinder.

Feiringen på grunnlovsdagen er uttrykk for kjærligheten til et fellesskap, en dyptliggende oppfatning om at vi deler grunnleggende ideer om hva et godt samfunn er.

Kjære venner,

Vi står her, midt i en by som har gjort ferdig forberedelsene til fest. Vårluften er på sitt klareste, asfalten er spylt og ennå har ingen bunadsskjorter fått flekker.

Om en time vil Sousa-marsjene slå mellom husfasadene, det vil blinke i søljer og viftes med flagg. Snart vil alle Oslos åpne byrom bli fylt av fargesterke menneskehav. I år, som i fjor, ja, så langt tilbake vi kan huske.

Under grunnlovsjubileet for tre år siden fikk Christian Frederik omsider sin statue. Uten Christian Frederik, ingen grunnlov. Uten Christian Frederik, ingen 17. mai. Uten Christian Frederik, kunne vi ikke i dag feiret en over 200 år lang demokratisk tradisjon.

Det er en ære og en glede igjen å få legge ned blomster ved Christian Frederiks føtter.

Sist oppdatert: 16.05.2017 15:47
: