Når ein ny stortingssesjon tek til, vel Stortinget president, første visepresident, andre visepresident, tredje visepresident, fjerde visepresident, femte visepresident, sekretær og visesekretær.

Når det første gong i valperioden skal veljast president og visepresident, røystar ein med setlar utan underskrift. For seinare val i den same valperioden gjeld reglane i § 60 første ledd bokstav a, dersom vilkåra for avrøysting ved setlar utan underskrift i § 60 første ledd bokstav d ikkje er oppfylte.

Presidentar og sekretærar blir valde med vanleg fleirtal, dvs. over halvparten av røystene. Dersom ingen av kandidatane får fleirtal ved første val eller ved fritt omval, skal det haldast bunde omval mellom dei to kandidatane som har fått det største røystetalet, jf. § 61 andre ledd.

Dersom minst ein femtedel av representantane sender skriftleg krav til presidenten om nytt val av stortingspresident eller ein visepresident, skal Stortinget halde slikt val.

Stortingspresidenten og dei fem visepresidentane dannar Stortingets presidentskap. Stortingspresidenten er leiaren for presidentskapet. Første visepresident er nestleiar.

Presidentskapet er vedtaksført når minst tre av medlemmene er til stades. Stortingspresidenten leier arbeidet i Stortinget på vegner av presidentskapet. Når Stortinget ikkje er samla, kan stortingspresidenten ta avgjerder som måtte vere nødvendige i saker som høyrer inn under presidentskapet.

Røysta til stortingspresidenten er utslagsgjevande dersom ei avrøysting i presidentskapet viser like mange røyster for og imot.

Presidentskapet kan leggje fram innstillingar til Stortinget innanfor dei ansvarsområda som høyrer inn under presidentskapet.

Dersom stortingspresidenten ikkje kan utøve vervet på grunn av forfall, fungerer visepresidentane etter rangordning som mellombels stortingspresident. Dersom stortingspresidenten eller ein av visepresidentane får langvarig forfall, kan Stortinget velje mellombels president for den tida fråværet varer.

Det kan veljast mellombels sekretær i staden for ein sekretær som får langvarig forfall.

Stortingspresidenten leier møta i Stortinget. Stortingspresidenten kan overlate møteleiinga til ein visepresident eller ein mellombels president som er vald etter § 8 første ledd, eller ein setjepresident som Stortinget har vald for ei kortare tid. Visepresident, mellombels president og setjepresident har som møteleiar den same styringsretten som stortingspresidenten.

Visesekretæren kan fungere som mellombels sekretær.

Den presidenten som leier møtet, kan ikkje samstundes delta i debatten om ei sak. Ein som har delteke i debatten om ei sak, kan ikkje leie møtet under den vidare debatten om saka.

Innanfor dei rammene som Stortinget har vedteke, har presidentskapet eit overordna ansvar for administrative saker.

Presidentskapet bør drøfte administrative saker som er særleg viktige, med partigruppene.

Presidentskapet kan i administrative saker delegere retten til å ta avgjerd til Stortingets direktør.

Stortinget tilset Stortingets direktør.

Stortingets direktør leier arbeidet i administrasjonen i Stortinget. Stortingets direktør er sekretær for Stortingets presidentskap.

Viktige administrative saker skal alltid leggjast fram for presidentskapet.