Retningslinjer for behandling av innsideinformasjon i Stortinget
Fastsatt av Stortingets presidentskap 14. desember 2023.
1. Formål
Verdipapirhandelloven (lov 29. juni 2007 nr. 75) gjør EUs markedsmisbruksforordning (MAR) til norsk rett. Loven og forordningen legger strenge plikter på personer som har fått innsideinformasjon. Disse lovfestede pliktene gjelder også for stortingsrepresentanter, ansatte i gruppesekretariatene og ansatte i Stortingets administrasjon.
Formålet med disse retningslinjene er å sikre at alle involverte skal være kjent med disse rettslige pliktene, samt å hindre at det skjer ulovlig spredning av innsideinformasjon i Stortinget.
2. Oversikt over forbud og plikter
For personer som innehar innsideinformasjon gjelder følgende forbud:
- Forbud mot selv å foreta eller forsøke å foreta innsidehandel (MAR art. 14 a)
- Forbud mot å rådgi andre om å foreta innsidehandel (MAR art. 14 b)
- Forbud mot ulovlig spredning av informasjon (MAR art. 14 c og art. 10 nr. 1). Spredning av informasjon kan skje som ledd i den normale utøvelsen av verv eller arbeidet (dvs. at informasjon kan deles på bakgrunn av tjenstlige behov når det anses strengt nødvendig).
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemte regler i MAR kan straffes med bøter eller fengsel i inntil seks år.
3. Hva er innsideinformasjon?
Innsideinformasjon kan forenklet beskrives som ikke-offentliggjorte opplysninger som er egnet til å påvirke kursen på ett eller flere finansielle instrumenter (for eksempel aksjer og obligasjoner) som handles på en handelsplass (for eksempel Oslo Børs, Euronext, Expand, Euronext Growth) eller relaterte finansielle instrumenter.
Finanstilsynet legger til grunn at innsideinformasjon bygger på fire hovedkriterier. Innsideinformasjon er opplysninger som:
- er presise
- ikke er blitt offentliggjort
- direkte eller indirekte vedrører én eller flere utstedere av finansielle instrumenter eller tilknyttede instrumenter
- er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene eller tilknyttede finansielle derivater merkbart dersom opplysningene blir offentliggjort.
To grunnleggende spørsmål kan stilles som utgangspunkt for vurdering av om en opplysning er å anse som innsideinformasjon:
- Hvis denne informasjonen blir offentlig kjent, ville den være egnet til å påvirke kursen?
- Ville en fornuftig investor med kjennskap til informasjonen sannsynligvis benyttet den som en del av grunnlaget for en investeringsbeslutning?
Hvis svaret er ja på disse spørsmålene, er det mest sannsynlig innsideinformasjon.
Proposisjoner og meldinger fra regjeringen har relativt sjelden et innhold som tilsier at det kan genereres innsideinformasjon under behandlingen på Stortinget. Ved tvil bør ansvarlig fagdepartement kontaktes.
Eksempel på sakstyper som kan generere innsideinformasjon:
- Skatteforslag som gjelder spesifikke næringer (f.eks. Prop. 2 LS (2023-2024) Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft).
- Saker om andre offentlige tiltak og reguleringer rettet mot spesifikke næringer, for eksempel forbud mot ulike typer virksomhet eller endrede rammebetingelser og saker om inngåelse av store kontrakter eller anskaffelser.
- Saker om tildeling av konsesjoner eller tilskudd.
Statsbudsjettet er her i en særstilling, ved at det som en del av forhandlingene mellom partiene på Stortinget kan bli enighet om for eksempel nye tilskuddsordninger eller nye eller vesentlige endringer av eksisterende skatter og avgifter.
Det nøyaktige skjæringstidspunktet når informasjon er blitt såpass presis at den er å anse som innsideinformasjon, kan være vanskelig å fastsette på forhånd. Dette kan tilsi at det ut fra føre-var-hensyn utvises stor grad av bevissthet ved informasjonshåndtering allerede fra starten av arbeidet med en sak, for eksempel ved oppstart av forhandlinger.
4. Behandling i komiteene
Behandlingen av en sak som inneholder innsideinformasjon i en komité, kan nødvendiggjøre spredning av slik informasjon til noen personer med tjenstlige behov. I tillegg til representanter, rådgivere og komitéråder, vil dette kunne omfatte ansatte i administrasjonen som er involvert i arbeidet med produksjon av innstillingen. Komitéleder må påse at det legges til rette for forsvarlig informasjonshåndtering og at komiteen fører oversikt over alle som får tilgang til innsideinformasjon.
Et tiltak for å øke informasjonssikkerheten kan være at komiteen beslutter å gradere dokumenter som utstedes av komiteen under saksbehandlingen (for eksempel utkast til innstillinger, spørsmål til statsråden mv.) etter beskyttelsesinstruksen. Etter Stortingets forretningsorden § 75 a kan denne instruksen benyttes for å klassifisere informasjon som utstedes i Stortinget. Graderingen vil være bindende for alle personer som involveres i arbeidet med innstillingen.
Presidentskapet har fastsatt Utfyllende retningslinjer til Stortingets forretningsorden § 75 a om behandling av gradert informasjon, og det vises til disse for ytterligere veiledning.
5. Politiske forhandlinger i regi av partiene på Stortinget
De reelle avklaringer av de enkelte partienes politiske standpunkter skjer i stor grad utenfor rammene av det formelle komitéarbeidet. Informasjon som utarbeides og utveksles i disse prosessene må anses som stortingsgruppenes informasjon. Dette innebærer at det tilligger representanter og ansatte i gruppesekretariatene som arbeider med saken, et personlig ansvar for å identifisere innsideinformasjon og for å behandle denne deretter, herunder å føre oversikt over personer som får tilgang til innsideinformasjon.
6. Offentliggjøring
Offentliggjøring av innsideinformasjon bør gjøres på en måte som ikke skaper uro i markedene. Om mulig bør det derfor unngås å gjøre dette i børsens åpningstider. Dette gjelder både dersom offentliggjøring skjer f.eks. som ledd i en pressekonferanse om et forhandlingsresultat mellom partiene, eller ved publisering av en komitéinnstilling. Også varsel om pressekonferanse bør helst offentliggjøres utenom børsens åpningstider.
Dersom det har skjedd lekkasjer som fører til spekulasjoner i markedet, bør informasjon likevel offentligjøres så raskt som mulig, selv om dette vil være i børsens åpningstider.
Etter en konkret vurdering kan det også være aktuelt å se hen til åpningstider for utenlandske handelsplasser.
Sist oppdatert: 09.01.2024 13:25