Hans Jæger var den ledende skikkelsen i den såkalte bohembevegelsen i Kristiania i 1880-årene. Han var en omstridt, men betydningsfull person i sin samtid. Jæger hadde stor påvirkningskraft på noen av landets største kunstnere, blant annet Edvard Munch.

«Det vil bli felt forskjellige og ytterst avvikende dommer om Hans Jægers virke, men den dom vil ingen felle at hans liv var virkningsløst», sa Gerhard Gran ved hans båre.

Jæger ble født i Drammen, men familien flyttet kort tid etter til Bergen. Ti år gammel mistet han sin far, og fire år etter døde moren. Søskenflokken ble spredt, og han kom til onkelen Niels Matthias Aalholm, skolemann, forfatter – og indremisjonsmann.

15 år gammel dro Jæger til sjøs, og sjølivet passet ham godt. Han tok styrmannseksamen i 1870 og skippereksamen i 1872. Han avsluttet sjømannslivet i 1874 og hadde planer om å bli lærer. Han tok examen artium i 1875 og begynte å studere filosofi. Samtidig som han leste til artium, tok han Stortingets stenografikurs og ble i 1875 ansatt som stortingsreferent.

I boka «Macody Lund: Et hjerte i en kruttønne» skriver forfatteren Johannes Seland om Jæger:

«Fra februar satt Jæger naglet til referentbordet i Stortinget som en av de anerkjent dyktigste stenografene. Ved jonsoktid pakket han sin koffert og reiste til en gård på Nordre Land, hvor han ble sittende til Stortinget atter kom sammen.»

I 1878 ga Jæger anonymt ut avhandlingen «Kants Fornuftkritik», hvor han argumenterer mot kristendom og for «den rene fornuft» – et begrep han hadde fra filosofen Hegel.

Aktiv i den offentlige debatten

I 1881–1882 var Jæger svært aktiv i den offentlige debatten og talte for en oppheving av det monogame ekteskapet, praktisering av fri seksualitet og innføring av sosialismen. Han mente at det viktigste våpen i kampen for de radikale standpunktene var kunsten, først og fremt den naturalistiske roman. Man skulle skrive sitt eget liv – også sitt intime liv.

Særlig to innlegg om prostitusjon i Kristiania Arbeidersamfund gjorde Jæger både berømt og beryktet. Likevel: Jæger var en av de første som krevde full likestilling mellom kjønnene, også økonomisk.

Andre bohemer i norsk åndsliv på denne tida var bl.a. Oda og Christian Krohg, Arne og Hulda Garborg, Edvard Munch, Gunnar Heiberg, Frits Thaulow, Kitty Kielland og Ludvig Meyer.

Kristiania-bohemen hadde sans for Venstre og Johan Sverdrup, men de engasjerte seg ikke veldig aktivt i den partipolitiske striden. De tilbrakte mye av tiden på kafeer og hybler, der de diskuterte politikk, kunst, moral og seksualitet. Da Venstre overtok makten i 1884, skjedde det ingen større forandring, slik denne gruppen hadde ønsket. De nye makthaverne hadde ikke til hensikt å røre ved de viktorianske moralnormer eller det gamle autoritetsbegrep.

I 1883 og 1884 holdt Jæger foredrag og skrev to små skuespill, «Olga» og «En intellektuell forførelse», om de ovennevnte temaene. De viktigste foredragene og deler av skuespillene ble innlemmet i hovedverket, «Fra Kristiania-bohêmen».

Streng reaksjon fra myndighetene

En time etter at boka var lagt ut for salg i Kristiania, 11. desember 1885, ble den beslaglagt, og i 1886 ble Jæger idømt en større pengebot og 60 dagers fengsel. Selv om den juridiske begrunnelsen for dommen var de pornografiske avsnittene i romanen, var bokas samfunnskritiske tendens og åpent avvisende holdning til samfunnets moralnormer en sterkt medvirkende årsak til myndighetenes strenge reaksjon.

En streng reaksjon, altså, men det verste for Jæger var kanskje at han ble fratatt sitt økonomiske eksistensgrunnlag da han mistet stillingen som stortingsreferent i 1887. Det var en sikker jobb, for fra 1884 var det innført fast ansettelse for stortingsreferenter, og de ble lønnet per sesjon.

Blant toneangivende liberale og radikale intellektuelle var sympatiene delte i dommen mot Jæger. Verken Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson eller Aleksander Kielland hevet sin røst mot denne krenkelsen av ytringsfriheten, enda dette skjedde under Johan Sverdrup og hans liberale regjering. Men Jonas Lie var en av dem som protesterte ved å skrive i Dagbladet – 23. mars 1886 – at «å kjempe mot åndsstrømningene er som å ville stanse Golfstrømmen med en kork».

Den frisindede studenterforening vedtok også en avskyresolusjon mot Justisdepartementet.

Flyktet til Paris

Året etter fikk Jæger en ny dom fordi han hadde prøvd å selge «Fra Kristiania-Bohêmen» med ny tittel i Sverige, «Julefortællinger af H.J.». Dommen var denne gang 1 600 kr i bot og 150 dagers arrest. Etter dette, og etter å ha mistet sin referentjobb, flyktet han til Paris. Der ble han til juni året etter, for så å dra tilbake til Norge for å sone straffen. Han søkte forgjeves om å få tilbake stillingen som stortingsreferent, og i 1890 reiste han tilbake til Paris.

I Paris la Jægers egne erfaringer og internasjonale impulser grunnlaget for en orientering mot anarkismen som sosial og økonomisk teori. Under sitt opphold der sendte han flere artikler til Social-Demokraten, og dekningen hans av den japansk-kinesiske krigen og Dreyfus-saken, blant annet, ga ham ry som en fremragende utenrikspolitisk journalist.

Han hadde også et opphold i København, før han levde sine siste år i Kristiania. Mot slutten av sitt liv skrev han: «Jeg vet ikke hvordan det er at være en slyngel. Men jeg vet hvordan det er at være et rettænkende menneske, og det er forfærdelig.»

Kirsten Skraastad