Stortingsbygningen tronet ikke høyt over folk og ferdsel på en høyde i byen, men var plassert nede på gaten, i god kontakt med innbyggerne. Stortingssalen, som med sin runde form var godt synlig fra utsiden, ga befolkningen anledning til å få et gløtt inn til den demokratiske debatten bak vinduene. Stortingets front ble et bilde på hvordan et parlament bør være og fremstå: åpent og tilgjengelig, med vinduer ut mot velgerne og ni likeverdige inngangsdører som inviterer folket inn.

Stortinget er i dag blant Norges mest karakteristiske bygninger, og en helt sentral del av Oslos bybilde. Men det var langt fra selvsagt at bygningen skulle få den utformingen og den plasseringen den endte med å få. Diskusjonene raste i årevis og det var mange forslag til både tomt og utforming.

Til slutt vedtok Stortinget forslaget til den unge, svenske arkitekten Emil Victor Langlet. Det er hans bygning vi i dag gjenkjenner som et viktig nasjonalt symbolbygg. Plasseringen av Stortinget vis-à-vis Slottet, med universitetet i midten, var et definerende grep i byutviklingen. I 1861, nesten 50 år etter at grunnloven ble vedtatt, kunne man endelig legge ned grunnsteinen for en ny stortingsbygning.

Den ferdige bygningen ble en viktig arena for den videre demokratiske utviklingen i Norge. Stortingsrepresentantene fikk egne lokaler og et godt arbeidsrom for å utforme politikk. Årlige møter ble innført og saksmengden økte. Parlamentarismen ble født, partiene vokste frem og politikken ble profesjonalisert. Stortinget styrket sin stilling. Det moderne Norge begynte å finne sin form.

I dag rommer Stortinget et bredt spenn av yrkesgrupper. Alle jobber med å legge til rette for at stortingsrepresentantene på best mulig måte skal kunne utføre sine viktigste oppgaver: å vedta Norges lover, bevilge penger til statens budsjett og kontrollere regjeringen.

Året rundt er det aktivitet på Stortinget. Utenfor bygningen, på Eidsvolls plass, kommer folkets røst til sin rett gjennom markeringer og demonstrasjoner. Fra vinduene i stortingssalen kan stortingsrepresentantene se ut på livet som utspiller seg i hovedstaden, på menneskene som kommer gående på Karl Johan. Fra paradegaten kan man se opp mot stortingssalen, et rom som har vært arena for noen av landets viktigste øyeblikk og som er selve symbolet på det norske demokratiet.