Etter tegning av Emil Langlet, 1863. Foto: Stortinget
Høytidelig og lystig innvielse 5. mars 1866
Lørdag 3. mars 1866 møttes Stortinget for siste gang i lånte lokaler. To dager senere ble den praktfulle nye stortingsbygningen tatt i bruk. Stortingsrepresentantene selv markerte overgangen fra det gamle til det nye ved å gå sammen i prosesjon fra Departementsgården til Stortinget.
Første stortingsmøte i eget hus
Inne i stortingssalen ventet publikum. Regjeringen, Høyesterett og de fremste embedsmennene i hovedstaden var på plass i sine respektive losjer. Galleriet var fullt, og utenfor skinte marssolen og ga fint vårlys gjennom de høye vinduene i rotunden.
Med alle gjestene på plass vandret de 111 stortingsrepresentantene i samlet følge gjennom inngangen på Løvebakken, opp den brede paradetrappen og inn i stortingssalen.
Det første stortingsmøtet i eget hus var høytidsstemt. Det ble innledet med en tale fra stortingspresident Harbitz før et par mindre saker ble behandlet, mest for å markere at stortingsbygningen endelig var tatt i bruk. Deretter var det duket for fest.
Festmiddag
Festmiddagen skulle vare i hele seks timer og gikk av stabelen på flotte Hotel du Nord i Dronningensgate 13. I dagene som fulgte ble det fortalt om belivet stemning under festen. Både regjeringen og Høyesterett var blant gjestene. Det samme var det akademiske kollegium, Christianias borgermester, andre fremtredende borgere – og selvfølgelig arkitekten selv, Emil Victor Langlet. Festen ble løftet til stadig nye høyder med dusinet fullt av taler og skåler til ære for fedrelandet og kongen, tidligere stortingsmenn, Sverige, bygningskomiteen, hovedstaden, arkitekt Langlet og enda noen flere.
Det hele ble tonesatt av et orkester som spilte fra galleriet, mellom de mange talene.
Klokken 22 ble taffelet hevet, og den feststemte forsamlingen trakk ut i Christiania. Det er grunn til å tro at de var både opprømte, men kanskje også litt omtumlet av alle skåltalene og ikke minst den overdådige menyen for dagen:
