Det første forslaget om å bevilge penger til oppføring av en bygning kom fra regjeringen i 1836. Det ble foreslått å lokalisere både Stortinget, Høyesterett, Stiftsoverretten, Statsrevisjonen og Riksarkivet på Akershus festning. Den danske arkitekten Christian Heinrich Grosch tegnet et forslag på oppdrag fra Finansdepartementet.

Stortinget avslo enstemmig forslaget fra regjeringen, med at «Intet fortiden foranstaltes». Arbeidet og utgiftene med oppføringen av Slottet var et av argumentene for at Stortinget ikke fant tiden moden for å bevilge penger til eget hus.

I 1839 foreslo regjeringen å utvide lokalene Stortinget og departementene holdt til i, den såkalte Departementsgården i Dronningens gate. Lokalene var overtatt etter Katedralskolen, som flyttet ut i 1823, og Stortinget hadde siden høsten 1814 holdt sine sesjoner i skolens gamle auditorium. Stortinget avslo, men ba samtidig regjeringen om å gjøre en tomteutredning.

En kommisjon, i rekken av mange, foreslo i 1841 at en ny stortingsbygning kunne ligge i Studenterlunden, vis-a-vis universitetsbygningen, som var under oppføring. Slottets arkitekt, Hans Ditlev Franciscus Linstow, tegnet forslag til en bygning forbeholdt Stortinget alene. Linstow ønsket å skape et nytt sentrum i hovedstaden, med Slottet, Stortinget og Universitetet. Nok en gang avslo Stortinget fordi prosjektet var for dyrt. Og nok en gang ble det nedsatt en kommisjon for å utrede nye tomter og løsninger.

Seks ganger på under tjue år avslo Stortinget ulike forslag til stortingsbygning fra regjeringen. I løpet av 1840- og 50-tallet lanserte regjeringen mange tomter. Det ble blant annet foreslått å kjøpe «røverstaten Algier» på høyden av Ruseløkkbakken (nåværende Victoria terrasse), kvartalene bak Universitetet og Klingenberg, deler av Grünings løkke (et område som strakk seg fra Piperviken til dagens Eidsvolls plass) og områder rundt Akershus festning og Slottsparken.

Det var det siste alternativet, Slottsparken, Stortinget ønsket å gå for. Men regjeringen var uenig og gikk heller til innkjøp av en tomt beliggende mellom Carl Johansgate, Akersgaten og Prestegaten (dagens plassering). Det var disse to tomtene det sto mellom da det ble utlyst en arkitektkonkurranse om stortingsbygningen i 1855.

Kart over Christiania fra 1848. Hovedstaden var et ganske ubeskrevet blad da diskusjonen herjet om hvor stortingsbygningen skulle ligge. På tegningen ser vi Slottet, som sto ferdig oppført i 1849, og det nye universitetet. Kvadraturen og festningsanlegget var det mest etablerte området i byen. Midt i kvadraturen holdt Stortinget og departementene til, i den såkalte Departementsgården (se bildet øverst). Foto: Kartverket (Norges Geografiske Oppmåling)