Riksarkivet flyttet ut av stortingsbygningen i 1914 og i flytteprosessen ble de gamle lokalene i stortingsbygningen fotografert. Her ser vi de gamle arkivreolene i lagtingssalens rotunde, dagens historisk sal. Foto: Arkivverket.
Stortingsbygningen huset flere enn Stortinget
I 1866 var det flere offentlige virksomheter som flyttet inn i stortingsbygningen. Den største av dem var Riksarkivet, som disponerte store deler av bygget frem til 1914.
Riksarkivet flyttet ut i 1914 og i flytteprosessen ble de gamle lokalene i stortingsbygningen fotografert. De uvurderlige bildene ligger i Riksarkivets fotoarkiv og gir oss et innblikk i hvordan stortingsbygningen opprinnelig så ut. Bildene viser kontorer og arkivrom i den lave bygningen ut mot Akersgaten, og arkivreolene i lagtingssalens rotunde, dagens historisk sal. Foto: Arkivverket.
Det var mangel på offentlige bygninger i 1850-tallets Christiania, og det var flere enn Stortinget som trengte husrom. Da arkitektkonkurransen ble utlyst i 1855, sto det i invitasjonen at bygningen også skulle inneholde lokaler for Riksarkivet og Den topografiske oppmåling. At stortingsbygningen skulle huse virksomheter med så ulike behov gjorde det nok utfordrende å tegne og utføre bygningen, noe som kan ha vært en medvirkende årsak til at det kom så få bidrag i arkitektkonkurransen.
Da stortingsbygningen sto ferdig i 1866, besto Stortingets lokaler først og fremst av tredje etasje og hovedinngangen, med en monumental trapp som ledet direkte opp fra vestibylen på Løvebakken til hovedetasjen med stortingssalen og lagtingssalen. I tillegg disponerte Stortinget deler av annen etasje, til blant annet komiterom og rom for Stortingets arkiver.
Riksarkivet flyttet ut i 1914 og i flytteprosessen ble de gamle lokalene i stortingsbygningen fotografert. De uvurderlige bildene ligger i Riksarkivets fotoarkiv og gir oss et innblikk i hvordan stortingsbygningen opprinnelig så ut. Bildene viser kontorer og arkivrom i den lave bygningen ut mot Akersgaten, og arkivreolene i lagtingssalens rotunde, dagens historisk sal. Foto: Arkivverket.
Riksarkivet var den største virksomheten i bygningen ved siden av Stortinget. Riksarkivet holdt til i hele den toetasjes lave bygningen på baksiden, med egen inngang fra Akersgata. Fra den lave bygningen var det tilgang til rotunden under lagtingssalen, som hovedsakelig ble benyttet til arkivrom. I tillegg disponerte Riksarkivet deler av kjelleren og muligens også deler av fløyene i de nedre etasjer.
Da Riksarkivet flyttet ut i 1914 frigjorde dette sårt tiltrengt plass for Stortinget. Da hadde for lengst den topografiske oppmåling flyttet ut av sine lokaler i fjerde etasje (1870) og Statsrevisjonen, som hadde vært samboere med Stortinget i tredje etasje (restaurantfløyen), flyttet ut i 1890. Med unntak av Statsarkivet, som ble skilt ut fra Riksarkivet og værende til 1939, hadde Stortinget fått bygningen for seg selv.
Riksarkivet flyttet ut i 1914 og i flytteprosessen ble de gamle lokalene i stortingsbygningen fotografert. De uvurderlige bildene ligger i Riksarkivets fotoarkiv og gir oss et innblikk i hvordan stortingsbygningen opprinnelig så ut. Bildene viser kontorer og arkivrom i den lave bygningen ut mot Akersgaten, og arkivreolene i lagtingssalens rotunde, dagens historisk sal. Foto: Arkivverket.