Langlets forslag var nyskapende. Men den karakteristiske rotunden ble både elsket og hatet. Av noen ble bygget karakterisert som «et uhyre av en polygonbygning som står der og stikker sin mave frem» (sitat fra Morgenbladet). Illustrert nyhetsblad, 1859.
Langlets forslag til stortingsbygning kom egentlig for sent ...
Emil Victor Langlet kom i hui og hast til Christiania med tegninger til en stortingsbygning i februar 1857. Da var egentlig konkurransen avsluttet for lengst, og Schirmer og von Hanno var utropt til vinnere.
Langlet fikk likevel lov til å stille ut sitt forslag på Børsen våren 1857, sammen med de syv andre konkurransebidragene.
De første tegningene til Langlet er dessverre gått tapt, eller kanskje finnes de i privat eie et sted. Langlet fikk anledning til å gjøre tilpasninger etter at han hadde fått se på tomtene, så det er rimelig å anta at det har dreid seg om flere tegninger. Blant annet snudde han bygget, slik at fronten pekte mot Slottet istedenfor ut mot Karl Johans gate.
I løpet av våren og sommeren 1857 var det en livlig debatt om de ulike forslagene i avisene. Bjørnstjerne Bjørnson var en av dem som engasjerte seg sterkest. I ukene før Stortinget skulle behandle saken hadde Bjørnson tre lange artikler på trykk i Morgenbladet. Han kritiserte Schirmer og von Hannos bygning for å være preget av tysk tungsinn og følgelig uforenelig med norsk lynne. «Slig Stil i alt for tydsk Aand [vil] være os modbydelig», skrev han. Storthingsmændene vil ikke kunde føle sig hjemme i den, vi andre heller ikke».
Middelalderstilen passet ikke til en fri og moderne innretning som den norske folkerepresentasjon, ble det hevdet i en av mange artikler i Morgenbladet i 1857. Langlets stil, derimot, representerte noe folkelig, enkelt og edelt.
Stortinget nedsatte en spesialkomité for å bedømme forslagene. Komiteen gikk inn for å vrake vinnerforslaget til Schirmer og von Hanno som regjeringens kommisjon anbefalte, og innstilte isteden Langlets forslag. Etter en lang debatt sluttet Stortinget seg til spesialkomiteens innstilling og Langlets stortingsbygning ble vedtatt den 7. oktober 1857.
Med et stortingsvedtak skulle man i alle fall tro at saken var endelig avgjort. Men den gang ei. I flere år skulle tautrekkingen mellom myndighetene fortsette og debatten rase før saken fikk sin endelige avslutning i 1860.
Schirmer og von Hannos forslag, med og uten tårn. Diskusjonen i 1857 sto mellom Schirmer og von Hannos gotiske stil og Langlets «rundbuestil». Flere tilhengere av den gotiske stilen mente at tårnet var malplassert, og noe motvillig måtte arkitektene utarbeide et forslag uten tårn. Kongen var blant dem som fant tårnet ekstravagant og ba om at det ble fjernet i en kongelig resolusjon. Tegningene er fra Illustrert nyhetsblad i 1858.