Den høytidelige grunnstensnedleggelsen skulle finne sted 17. mai, men da man forsto at tiden ble for knapp, valgte man en annen merkedag: 10. oktober – dagen Christian Frederik frasa seg Norges krone.

En prosesjon bestående av stortingsmenn og medlemmer av regjeringen, det kongelige hoff og Høyesterett bega seg fra Universitetet til den pyntede bygningstomten. Universitetets festsal hadde erstattet auditoriet i den gamle katedralskolen som Stortingets plenumssal siden 1854. Arkitekt Emil Victor Langlet deltok i den høytidelige prosesjonen. Flagg, vimpler og blomster markerte plassen som skulle bære stortingssalen.

Stiftsprost P. A. Jensen hadde det ærefulle oppdrag å si noen ord for anledningen, og i sin tale roste han Stortinget for å ha fullført byggingen av Universitetet og Slottet før det tenkte på å gi seg selv et hjem. Han lovpriste også beliggenheten. Kongen og folket vendte mot hverandre, og midt imellom lå Universitetet – vitenskapen og kulturen – som en brobygger. «Thi hvem nægter, at der hviler en høi Betydning i dette, at Kongen og Folket bo ligeoverfor hinanden? De ere ikke vendt fra hinanden, men til hinanden», uttalte Jensen (gjengitt i Haffner, s. 80).

Etter at statsråd H. C. Petersen hadde lest opp kongens lykkeønskninger, ble en eske av sølv høytidelig plassert i fundamentet under presidentstolen. Esken inneholdt tre mynter og en medalje, og på lokket sto det inngravert:

«Aar efter Christi Byrd Eet Tusind Otte Hundrede Sexti og Een, den tiende Oktober, i Kong Carl den Femtendes tredie Regjeringsaar, blev Grundstenen til denne Bygning nedlagt af Hans Christian Petersen, som paa den Tid havde Forsædet i Kongens Norske Raad.»

En dekkplate av marmor ble lagt over esken, og etter at statsråd Petersen hadde kalket fugene, overrakte arkitekt Langlet ham en hammer, som han slo granittstenen med tre ganger. Under salutt fra festningen trådte stortingspresident Harbitz og de øvrige medlemmene av presidentskapet frem, sammen med medlemmene av regjeringen og Høyesterett. Hver og en gjentok de tre hammerslagene, før prosesjonen gikk samlet tilbake til Universitetet.

Seremonien ble etterfulgt av middag og påfølgende festforestilling i Christiania Norske Theater, der Bjørnstjerne Bjørnsons drama «Kong Sverre» sto på programmet. Festforestillingen ble innledet med en prolog av Henrik Ibsen (se utdrag nedenfor og gjengivelse i Haffner). Kvelden ble avsluttet med «et større Kunst- og Bataillefyrværkeri» (Haffner, s. 84).

Folkets Gaard og Kongens Gaard
Over mod hindanden høine!
Ret som Frender to de staar,
Ser hindanden ind i Øine.
Der gaar Lyn af Aand og Ild
Udaf dette Øienspill;
Sverres, Haakons, Oscars Skygger
Stilt men stødt i Dagen bygger.

Folkeaand, saa fri som stærk,
Værg og vogt da Folkets Virke,
Skjærm udover alt dets Værk
I vor Friheds unge Kirke!
Lad kun Murens Sten forgaa,
Daadens Søile dog skal staa,
Løfte høit og evigt bære
Norges Held og Norges Ære!

Vers 7 og 8 av Henrik Ibsens prolog, gjengitt i Haffner, Stortingets hus, s. 83.